Lekser eller ikke og ulike misforståelser

Utdanningsforskning.no presenterte 19.11.2018 en artikkel hvor forfatteren har «forsket» på misforståelser om leksefrie skoler. Tittelen er «Vanlige misforståelser om lekser». Forfatter er

Hensikten med artikkelen er det lett å gjette seg til: Hun vil argumentere for det hun kaller «leksefri skole».

Forfatteren forklarer ikke begrepet «lekser», heller ikke hva som menes med «vanlig».
Hvor misforståelsen stammer fra, kommer ikke fram. Kan det være at dette er noe forfatteren har diktet opp for å ha noe å argumentere mot?

Her er påstandene som danner grunnlaget for denne «forskningen» (forfatterens nummerering). Påstandene nedenfor representerer forfatterens «funn» etter «undersøkelser» om folks holdninger til leksefrie skoler:

  1. Leksefrie skoler har et forbud mot hjemmearbeid.
  2. Leksefrie skoler gjør elevene late og bortskjemte, uten evne til utholdenhet og robusthet i møte med vanskelige oppgaver.
  3. At leksefrie skoler ikke lærer elevene gode arbeidsvaner. 
  4. At leksefrie skoler ikke lar foreldre følge opp elevenes læring, og at de ikke er opptatt av å samarbeide med hjemmene.

Forfatteren presterer å framlegge:
En god og nyansert debatt, der en på saklig grunnlag forholder seg til problemstillinger og bekymringer, er viktig.

Sannsynligvis er det få som ikke liker en god debatt. Men mener forfatteren at påstandene ovenfor er «saklige»?

Forskning krever undersøkelser.

«Forskeren» begår allerede i første avsnitt grove, grunnleggende feil. Det presenteres ingen spørsmål eller hypoteser, man bare slynger ut ulike ting man påstår å ha hørt i diskusjoner og uttalelser.
Noen forbehold hadde vært på sin plass; kanskje forfatteren også har misforstått noe – slik hun hevder andre mennesker har gjort? Det burde være mulig å vise litt ydmykhet overfor andres meninger og «funn» ved  å referere til kilder og kanskje til og med konteksten de er presentert i.
I så fall hadde denne diskusjonen fått en annen verdi. Er det virkelig akseptabelt å dikte opp påstander man så bruker som hypoteser som skal motbevises?

Igjen: Slik jeg oppfatter det som skrives, savner jeg at hypotesene og påstandene er underbygget – dette er jo selve grunnlaget og motivasjonen for artikkelen. Eventuelt at påstandene hadde vært tatt opp som åpne spørsmål og drøftet.

«Misforståelser»

Det påstås at det finnes såkalte «misforståelser» – uten at det er vist til kilder eller undersøkelser. Det er nettopp når man antar eller tror noe uten å undersøke at faren for misforståelser er der. Det gjelder også dem som eventuelt påstår at de driver «forskning».
Jeg mener ikke at forfatteren har misforstått noe. Men hvordan kan man argumentere mot noe man får «hørt» – uten å sjekke hva som ligger bak det? Det er her eventuelle misforståelser kan dukke opp. Kan det hende at forfatteren gjør samme feil som dem som påstår at man må ha hjemmelekser for å lære?

Hva er «lekser»?

Diskusjonen om såkalte lekser og leksefrie skoler er viktig. Det finnes mye fakta om ulike rutiner på skolene i Norge.
Ofte er det ulike definisjoner på hva «lekser» er. Noen skoler er «leksefrie», men elevene gjør likevel hjemmearbeid. Noen skoler gir konsekvent lekser, men arbeidet er tilpasset enkeltelever. Med digitale hjelpemidler er mulighetene nærmest ubegrenset. Begrepet «lekser» tolkes og brukes ulikt. Lekser kan være frivillig; noen kan sløyfe leksene og likevel er det en «lekseskole». Lekser før og nå er heller ikke det samme. Fra mitt ståsted der det ut som forfatteren ikke har tatt høyde for alle disse variantene og ikke med tilstrekkelig forbehold.
Diskusjon om dette er svært nyttig, men det er viktig å være konkret og tydelig. Jeg er ikke uenig i forfatterens konklusjoner, men jeg liker at man underbygger alle påstander.

 

Reklamer

Variert aktivitet med flash-cards

Med appen CRAM kan man lage Flashcards som kan vises i tilfeldig rekkefølge.

Installer gratis app fra Google Play : https://play.google.com/store/apps/details?id=com.studymode.cram

Kortene kan man bruke som en samarbeidsoppgave, som en fellesopplevelse via storskjermen eller som hjemmearbeid.

De ser ikke ut til at Quizlet eller andre apper av samme type har denne «random»/shuffle-funksjonen. (Kanskje tar vi feil?)

Shuffle funker fint på Cram, men du må velge «Shuffle».
Det er enkelt å sette inn bilder i kortene.

Det er 3 ulike modus når du løser oppgaver:

Memorize  Test  Games

Nettleser-versjonen har irriterende reklame. Installer Adblock for å stoppe dette (tillegg i Chrome).
Appen er morsommere å bruke på nettbrett og smarttlf. enn med datamaskin.

Jeg har laget et eksempel med øving på å beskrive egenskaper ved trekanter.. Appen kan selvsagt brukes i alle fag ved for eksempel å lage 2 utsagn som hører sammen. Bra for glosetrening eller forklaringer på begreper i naturfag/samfunnsfag/religion?

Link 1: https://www.cram.com/cards/beskrive-geometriske-planfigurer-10310291

Link 2:

Memorize  Test  Games

Slik ser dette ut i game-modus på min mobiltelefon:

Leseopplæring

«Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen».

I artikkelen «Fartsblind leseopplæring» (Lesesentret 03.11 2018) mer enn antydes det at de som driver med leseopplæring er fullstendig enøyd. Det er nesten provoserende. Man svarer på en påstand som ikke finnes.

Eksisterer det lærere som mener at leseferdighet er synonymt med lesehastighet? Jeg tror ikke det; jeg tror de som vurderer leseferdigheten greier å vurdere de ulike elementene i ferdigheten.

Forfatteren motsier seg selv: man sier først at lesehastighet er irrelevant, deretter er det argumentasjon for at man må variere – LESEHASTIGHETEN – etter hva slags tekst det er og hva hensikten med lesingen er!?
Selvfølgelig er det ulik hastighet etter hva «leseoppdraget» er. Og dette bør man teste og følge opp! Og så man vite hva det er man tester! Skal du se på fremgang i avkoding, spør du vel ikke etter logiske sammenhenger i ulike deler av innholdet? Er avkodingen for sakte, kan man miste innholdet.

Hastighet er faktisk relevant.

Les artikkelen her:

https://utdanningsforskning.no/artikler/fartsblind-leseopplaring/

Mobilforbud i skolen – hva er hensikten?

Bilde fra https://pixabay.com

Jeg er helt enig med forfatteren av artikkelen «La elevene beholde mobilene» VG 24.07.2018.
Argumentene for mobil-forbud holder ikke mål. Hvorfor kan ikke elevene få lov til å lære seg god mobil-bruk på skolen? Hvorfor er mobil forbudt i skoletimen, men ikke i langfri? Burde det kanskje vært omvendt? Er hele problemet egentlig at lærerne mangler kompetanse?

«Hvis vi voksne konfiskerer den på autopilot, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Lærerne bør i stedet inndra mobilene så sjeldent som overhodet mulig, så elevene kan få trene opp evnen til kritisk mobilbruk.«

«Den norske skolen har ikke som eneste oppgave å sørge for at elevene lærer mest mulig i løpet av tiden på skolebenken. Når elevene går ut av videregående, skal de også være i stand til å takle resten av livet. Det innebærer blant annet å forstå når mobilen må legges bort og når det kan være fornuftig å bruke den. Og i resten av livet er det ingen som inndrar telefonen din når det er på tide å konsentrere seg.«

Les mer i artikkelen hos VG.no: Les her

Hvordan finner Facebook fram til venneforslagene?

Blir litt overrasket når Facebook foreslår å knytte vennskap med mennesker som jeg ikke har felles venner med og som jeg aldri har kommunisert med på FB.
– Hvordan kommer de fram til disse profilene?

Oppsummert: Null felles venner, ikke i noen grupper sammen, ingen felles interesser (som jeg kjenner til), ingen kommunikasjon på FB.

Noen av personene som FB foreslår som venner er på min kontaktliste på mobilen og/eller på e-post.
Spøker det, eller er jeg lettskremt? Kan Facebook se kontaktlistene mine?

I hvert fall er jeg nå inne på personvern-innstillingene for å finne ut av dette.
apper og nettsteder fant jeg mye jeg kan endre på, og jeg svarer NEI til det meste.

Vurderer situasjonen:

  • opprette en ny FB-profil?
  • ny epostadresse jeg ikke bruker til annet enn FB?
  • oppgir ikke mobilnummeret mitt?

Resultat:

  • Beholder min nåværende bruker.
  • Har opprettet en ny epost-adresse som jeg la inn på profilen min.
  • Fjernet mobilnummeret.

SPØRSMÅL: Har det skjedd en endring mht. «Personer du kanskje kjenner» ?

SVAR: Usikkert. Fortsatt finner jeg navnet til noen personer som jeg ikke har noen felles venner med og aldri har kontaktet via Facebook.

Her må det mer forskning til:

  1. En profil står med 0 venner. Har profil på Linkedin.
  2. En profil står med mange venner. Ingen felles, men er venn med en av mine venner. Har profil på Linkedin.
  3. For en profil finner jeg ingen kontaktpunkter.
  4. En profil står med 0 venner. Har profil på Linkedin.

Neste prosjekt blir å ta en kikk på https://lightbeam.en.downloadastro.com/download/


Skal vi bekymre oss for barn og deres bruk av sosiale medier?

5 grunner til at du ikke trenger å bekymre deg for barn og sosiale medier.

Sosiale medier kan være en positiv kraft i livet til barn og tenåringer.

Det handler mye om hvordan barn bruker apps som Instagram, Snapchat og YouTube, som vi voksne kanskje ikke helt forstår. Mllioner av barn bruker disse programmene, så det må jo ha en nytteverdi?

Ny forskning har belyst de gode tingene som kan skje når barna kobler til, deler og lærer på nettet. Som forelder kan du framheve de positiv6e sidene rett og slett ved å akseptere hvor viktig sosiale medier er for barna. Deretter kan du hjelpe dem med å finne måter å bruke det på slik at det utgjør noe verdifullt i livene deres.

Det styrker vennskap.

Ifølge «Common Sense studie Social Media, Social Life» sier 52 prosent av alle tenåringer som bruker sosiale medier at det har hjulpet deres vennskap. Bare 4 prosent sier at det motsatte har skjedd på grunn av sosiale media.

Det gir en følelse av tilhørighet.

En studie utført av Griffith University og University of Queensland i Australia fant ut at selv om amerikanske tenåringer har færre venner enn tidligere tenåringer, så er de mindre ensomme. De rapporterer å føle seg mindre isolert. De opplever å være mer sosialt kompetente, delvis på grunn av en økning i bruken av teknologien.

Det gir ekte støtte.

Online kan du bli akseptert selv om du har uvanlige interesser og ikke er så «cool». Kanskje man er utrygg på egen seksualitet eller andre grunnleggende ting? På nettet kan de oppleve å finne støtte til ideene sine. Suicidale tenåringer kan oppleve å få umiddelbar tilgang til online støtte med god kvalitet. Mer enn en gang har det skjedd at et online forum har snakket en ungdom ut av selvmordstanker.

Det hjelper dem å uttrykke seg.

Både produsenter og artister får ofte tilfredsstilt et behov for kreativ selvutfoldelse gjennom sosiale medier. Digital teknologi hjelper barna til å dele sitt arbeid med et bredere publikum og, ikke minst, samarbeide med fjerntliggende partnere (en essensiell ferdighet i det 21. århundre).

Det gir barna en stemme

Via Twitter, Facebook, og andre store sosiale nettverk får barna tilgang til viktig informasjon om saker og personer fra hele verden. Barn innser at de har en stemme de ikke hadde før. De kan gi sin støtte til enkelte mennesker eller uttrykke sin mening i en viktig sak.WordItOut-word-cloud-3165100 (1)

«WORDITOUT»
Click on the link above to see this word cloud at WordItOut.

Kilde:

Social Media, Social Life: How Teens View Their Digital Lives (2012)

 https://www.commonsensemedia.org/research/social-media-social-life-how-teens-view-their-digital-lives  26.06.2018


Fremtidsskolen er digital

I Artikkelen «Slik bør fremtidsskolen være» (11.06.2018) får vi vite hva skoleforskere ved OsloMet mener om hva som må til for å skape den beste skolen for fremtiden.

«Louise Mifsud og hennes forskningskollegaer Bård Ketil Engen og Tonje Hilde Giæver som forsker på digital kompetanse i skolen, fremhever at digitale læringsressurser kan bidra til økt faglig forståelse fordi elevene selv aktivt bearbeider og produserer faglig innhold.

Gjennom bruk av digitale læringsressurser kan også læreren legge til rette for gode læringsaktiviteter som inkluderer kreativt arbeid og samarbeid. Digitale læringsressurser omhandler alt fra nettsteder, nettbrett, smarttelefon, PC og programvare for å produsere og redigere multimodalt innhold.

– Det er ingen tvil om at fremtidsskolen er svært digital, sier førsteamanuensis Jan Merok Paulsen.

– Her vil barna og ungdommen sette standarden selv. Både dagens og morgendagens skole befolkes av barn og unge som har smartteknologien under huden.

Han understreker at digital teknologi muliggjør kreativ og innovativ læring, samtidig som teknologien gir elevenes og lærernes arbeid struktur.»