Oppdatert kurs i musikk

Kurset «Noteknekketen» er oppdatert.  Det er langt fra ferdig. Men det som er publisert fungerer i store trekk, så man kan ha et utbytte av det.

Det er planer for videre utvikling av nettstedet. Det er selvsagt motiverende å se at det blir brukt. Men det er ganske tidkrevende og krever konsentrasjon og vilje til å fullføre.  Aktuelle nye tema er intervaller, skalaer, akkorder og tonearter på den ene siden og melodilaging og harmonisering på den andre; alt på enklest mulig nivå og mest mulig praktisk orientert.

Jeg har avsluttet domenet «noteknekkeren.no» fordi jeg tror brukerne finner øvingene uansett, derfor er adressen nå : https://noteknekkeren.wordpress.com

LOGO1
12.10.2019  Terje Årlie

Reklamer

Har du hørt om Book Creator?

Du kan lage digitale bøker og dele med andre.

book creator
Gå til https://bookcreator.com  (åpner en ny side)

Fremgangsmåte i klasserommet:

  1. Læreren oppretter et bibliotek og lar elevene plassere boka i dette.
  2. Elevene logger inn med Google.
  3. Elevene lager hver sine nettbaserte bøker og deler med læreren (og andre).

Passer for alle klassetrinn!
Informasjon også på STATPED

Appen er meget enkel å bruke og gir fine bøker som resultat. Den har muligheter som gjør den ideell til bruk i spesialundervisning og den kan benyttes både for barneskole og i videregående skole.
Kan selvsagt også brukes privat!

Book Creator gir deg mulighet til å sette inn:

  • -Bilder
  • -Tekst
  • -Video
  • -Tale
  • -Musikk
  • -Hyperlenker

*** Tips og ideer ***

  • Tekst som skrives i boka kan leses opp med syntetisk tale.
  • Når boka er ferdig kan den overføres til iBooks og legger seg da i iBooks-biblioteket.
  • Boka kan også skrives ut som Pdf eller sendes som e-post.
  • Kan brukes som kommunikasjonsbok mellom hjem – barnehage/skole.
  • Omvendt undervisning: Bruk Book Creator til å lage bøker som introduserer elevene for nye tema.
  • Sosial fungering: Book Creator kan brukes til å samle sosiale historier, oppskrifter og tegneseriesamtaler som kan fungere som støtte i opplæringen av sosiale ferdigheter.

Speech collection project.

Vil du, mot en godtgjøring, være med og gjøre et oppdrag i et prosjekt for kvalitetskontroll av norske stemmer i programvare?

Du vil etter hvert motta en mail fra nettstedet for prosjektet hvis du svarer på henvendelsen min. For at du skal bli med, trenger jeg nemlig e-postadressen din.

Dette lille oppdraget gjøres med en Android-smarttelefon eller -nettbrett med mulighet for lydopptak.
(NB! Ipad, Iphone osv. vil ikke funke.)
– Hvis du har en Android-enhet, kan du delta hvis du ønsker det.
– Hvis du ikke har en Android enhet, kan du dessverre ikke delta.
(Kjenner du noen du tror vil/kan delta, gi meg gjerne beskjed om deres e-postadresse.)

Jeg deltar i dette prosjektet og må innrømme at den lille påskjønnelsen for arbeidet virker motiverende. Likevel er det nysgjerrighet som er min sterkeste drivkraft. For lærere, for eksempel, er det nyttig å oppleve kommersiell ikt-virksomhet på nært hold.


Virksomheten har kontor i flere land.
De gjennomfører oppdrag fra flere ikt-virksomheter, f.eks. Google og Microsoft. Oppdragene handler om  «voice recognition», «search evaluation», «social media» og liknende.
  • Man kan godkjennes til å være med i ulike prosjekter.
  • Oppgavene har en varighet på fra 2 til 30 timer og man kan delta på flere.
  • Du kan avbryte når som helst uten å si fra om det.
  • Man må være kvalifisert. Blant annet er det en stor fordel å kunne ta imot tekst-instruksjoner på engelsk (har jeg erfart). Og beherske grunnleggende ikt.

Det aktuelle oppdraget handler om å lese inn setninger på norsk via en app.
Mot en godtgjøring, selvsagt. Jeg har gjort dette oppdraget allerede. Betalingen er for 2,5 timers arbeid ( = innlesing av 1000 setninger på mobiltelefonen min).

Håper du vil være med.
Du vil motta en e-post fra prosjektet om noen dager, med invitasjon til å delta, og med instruksjon om hva du skal gjøre. Hvis du da ikke svarer nei på linken nedenfor eller lar være å svare. Eller du kanskje ønsker svar på noen spørsmål først.
Jeg ønsker å delta. (Trykk på linken for å sende en e-postmelding til prosjekt20, hvor du skriver «ja».)

Lekser eller ikke og ulike misforståelser

Utdanningsforskning.no presenterte 19.11.2018 en artikkel hvor forfatteren har «forsket» på misforståelser om leksefrie skoler. Tittelen er «Vanlige misforståelser om lekser». Forfatter er

Hensikten med artikkelen er det lett å gjette seg til: Hun vil argumentere for det hun kaller «leksefri skole».

Forfatteren forklarer ikke begrepet «lekser», heller ikke hva som menes med «vanlig».
Hvor misforståelsen stammer fra, kommer ikke fram. Kan det være at dette er noe forfatteren har diktet opp for å ha noe å argumentere mot?

Her er påstandene som danner grunnlaget for denne «forskningen» (forfatterens nummerering). Påstandene nedenfor representerer forfatterens «funn» etter «undersøkelser» om folks holdninger til leksefrie skoler:

  1. Leksefrie skoler har et forbud mot hjemmearbeid.
  2. Leksefrie skoler gjør elevene late og bortskjemte, uten evne til utholdenhet og robusthet i møte med vanskelige oppgaver.
  3. At leksefrie skoler ikke lærer elevene gode arbeidsvaner. 
  4. At leksefrie skoler ikke lar foreldre følge opp elevenes læring, og at de ikke er opptatt av å samarbeide med hjemmene.

Forfatteren presterer å framlegge:
En god og nyansert debatt, der en på saklig grunnlag forholder seg til problemstillinger og bekymringer, er viktig.

Sannsynligvis er det få som ikke liker en god debatt. Men mener forfatteren at påstandene ovenfor er «saklige»?

Forskning krever undersøkelser.

«Forskeren» begår allerede i første avsnitt grove, grunnleggende feil. Det presenteres ingen spørsmål eller hypoteser, man bare slynger ut ulike ting man påstår å ha hørt i diskusjoner og uttalelser.
Noen forbehold hadde vært på sin plass; kanskje forfatteren også har misforstått noe – slik hun hevder andre mennesker har gjort? Det burde være mulig å vise litt ydmykhet overfor andres meninger og «funn» ved  å referere til kilder og kanskje til og med konteksten de er presentert i.
I så fall hadde denne diskusjonen fått en annen verdi. Er det virkelig akseptabelt å dikte opp påstander man så bruker som hypoteser som skal motbevises?

Igjen: Slik jeg oppfatter det som skrives, savner jeg at hypotesene og påstandene er underbygget – dette er jo selve grunnlaget og motivasjonen for artikkelen. Eventuelt at påstandene hadde vært tatt opp som åpne spørsmål og drøftet.

«Misforståelser»

Det påstås at det finnes såkalte «misforståelser» – uten at det er vist til kilder eller undersøkelser. Det er nettopp når man antar eller tror noe uten å undersøke at faren for misforståelser er der. Det gjelder også dem som eventuelt påstår at de driver «forskning».
Jeg mener ikke at forfatteren har misforstått noe. Men hvordan kan man argumentere mot noe man får «hørt» – uten å sjekke hva som ligger bak det? Det er her eventuelle misforståelser kan dukke opp. Kan det hende at forfatteren gjør samme feil som dem som påstår at man må ha hjemmelekser for å lære?

Hva er «lekser»?

Diskusjonen om såkalte lekser og leksefrie skoler er viktig. Det finnes mye fakta om ulike rutiner på skolene i Norge.
Ofte er det ulike definisjoner på hva «lekser» er. Noen skoler er «leksefrie», men elevene gjør likevel hjemmearbeid. Noen skoler gir konsekvent lekser, men arbeidet er tilpasset enkeltelever. Med digitale hjelpemidler er mulighetene nærmest ubegrenset. Begrepet «lekser» tolkes og brukes ulikt. Lekser kan være frivillig; noen kan sløyfe leksene og likevel er det en «lekseskole». Lekser før og nå er heller ikke det samme. Fra mitt ståsted der det ut som forfatteren ikke har tatt høyde for alle disse variantene og ikke med tilstrekkelig forbehold.
Diskusjon om dette er svært nyttig, men det er viktig å være konkret og tydelig. Jeg er ikke uenig i forfatterens konklusjoner, men jeg liker at man underbygger alle påstander.

 

Variert aktivitet med flash-cards

Med appen CRAM kan man lage Flashcards som kan vises i tilfeldig rekkefølge.

Installer gratis app fra Google Play : https://play.google.com/store/apps/details?id=com.studymode.cram

Kortene kan man bruke som en samarbeidsoppgave, som en fellesopplevelse via storskjermen eller som hjemmearbeid.

De ser ikke ut til at Quizlet eller andre apper av samme type har denne «random»/shuffle-funksjonen. (Kanskje tar vi feil?)

Shuffle funker fint på Cram, men du må velge «Shuffle».
Det er enkelt å sette inn bilder i kortene.

Det er 3 ulike modus når du løser oppgaver:

Memorize  Test  Games

Nettleser-versjonen har irriterende reklame. Installer Adblock for å stoppe dette (tillegg i Chrome).
Appen er morsommere å bruke på nettbrett og smarttlf. enn med datamaskin.

Jeg har laget et eksempel med øving på å beskrive egenskaper ved trekanter.. Appen kan selvsagt brukes i alle fag ved for eksempel å lage 2 utsagn som hører sammen. Bra for glosetrening eller forklaringer på begreper i naturfag/samfunnsfag/religion?

Link 1: https://www.cram.com/cards/beskrive-geometriske-planfigurer-10310291

Link 2:

Memorize  Test  Games

Slik ser dette ut i game-modus på min mobiltelefon:

Leseopplæring

«Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen».

I artikkelen «Fartsblind leseopplæring» (Lesesentret 03.11 2018) mer enn antydes det at de som driver med leseopplæring er fullstendig enøyd. Det er nesten provoserende. Man svarer på en påstand som ikke finnes.

Eksisterer det lærere som mener at leseferdighet er synonymt med lesehastighet? Jeg tror ikke det; jeg tror de som vurderer leseferdigheten greier å vurdere de ulike elementene i ferdigheten.

Forfatteren motsier seg selv: man sier først at lesehastighet er irrelevant, deretter er det argumentasjon for at man må variere – LESEHASTIGHETEN – etter hva slags tekst det er og hva hensikten med lesingen er!?
Selvfølgelig er det ulik hastighet etter hva «leseoppdraget» er. Og dette bør man teste og følge opp! Og så man vite hva det er man tester! Skal du se på fremgang i avkoding, spør du vel ikke etter logiske sammenhenger i ulike deler av innholdet? Er avkodingen for sakte, kan man miste innholdet.

Hastighet er faktisk relevant.

Les artikkelen her:

https://utdanningsforskning.no/artikler/fartsblind-leseopplaring/

Mobilforbud i skolen – hva er hensikten?

Bilde fra https://pixabay.com

Jeg er helt enig med forfatteren av artikkelen «La elevene beholde mobilene» VG 24.07.2018.
Argumentene for mobil-forbud holder ikke mål. Hvorfor kan ikke elevene få lov til å lære seg god mobil-bruk på skolen? Hvorfor er mobil forbudt i skoletimen, men ikke i langfri? Burde det kanskje vært omvendt? Er hele problemet egentlig at lærerne mangler kompetanse?

«Hvis vi voksne konfiskerer den på autopilot, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Lærerne bør i stedet inndra mobilene så sjeldent som overhodet mulig, så elevene kan få trene opp evnen til kritisk mobilbruk.«

«Den norske skolen har ikke som eneste oppgave å sørge for at elevene lærer mest mulig i løpet av tiden på skolebenken. Når elevene går ut av videregående, skal de også være i stand til å takle resten av livet. Det innebærer blant annet å forstå når mobilen må legges bort og når det kan være fornuftig å bruke den. Og i resten av livet er det ingen som inndrar telefonen din når det er på tide å konsentrere seg.«

Les mer i artikkelen hos VG.no: Les her