* Hvordan oppnå suksess med IKT som et verktøy i klasserommet?

Hva skal til for at IKT gjør læringa bedre i skolen?

Det er gjort flere undersøkelser. Noen av svarene fant vi på regjeringen.no allerede på 1990-tallet:

Tjømeprosjektet.
Lærerne opplevde at IKT fungerte som et verktøy og middel til å gjøre undervisningssituasjonen mer meningsfylt. Økt aktivitet fra elevene, sammenlignet med tradisjonell pedagogikk. IKT-bruk gir økt læringsglede som grunnlag for økt læringsutbytte.  (Jakobsen og Jensen 1998)

Internasjonalt skoleprosjekt
Både elever og lærere mente at IKT i prosjektbasert form gav økt variasjon i forhold til skolevirkelighetens kjedsomme rutiner. Positive følger: økt motivasjon og selvfølelse for elevene, større læreglede. Bedre forståelse av og interesse for det engelske språket. (Granhaug 1997a og 1997b)

Volla skole
Elevene tok mer ansvar for egne handlinger – de gjorde ikke lenger skolearbeid for lærerens skyld, men for sin egen og andres (f.eks. kommunikasjonspartnere).  IKT fremmer fleksibilitet/differensiering som både sterke og svake elever har nytte av. Effekten er spesielt gunstig for »svake elever» som får følelsen av at skolen også angår dem, slik at de ikke så lett resignerer (Granhaug 1997b). Avvekslingseffekten og bruk av tekstbehandling er viktige faktorer.  (Jakobsen og Jensen 1997b).

Norsk Regnesentral
IKT-bruk gjør undervisningen mer spennende for elevene (Aastad og Solheim 1997:9). Fleksibiliteten og differensieringsmulighetene ved IKT-bruk gir økt læringsutbytte (Erstad 1998).

Suksesskriterier for pedagogisk bruk av IKT

  • God tilrettelegging og planlegging av IKT-bruk
  • Økt aktivitet fra elevene, større ansvar – og rom for individuelle læringsprosessen
  • Brukervennlig utforming av programvare, både på innhold og brukergrensesnitt
  • Bruk av Internett
    (regjeringen.no, 1998)

Her er en kommentar hos Mortensrud skole: Mortensrud er InnsIKT VI skole
«På vei mot digitalt kompetente lærere og elever.
Digital kompetanse er i ferd med å bli en livsviktig basisferdighet i vårt samfunn. Dagens barn og unge må tilegne seg denne kompetansen på lik linje med det å kunne lese og regne. Dette er ikke lenger noe man kan velge bort. Heldigvis er elever høyt motivert for å lære seg IKT. Utfordringene for skolen er ikke umotiverte elever eller lærere, men mangel på tid til kompetanseheving, økonomi og teknisk svikt kan bli bremseklosser for utviklingen. Det er en kritisk suksessfaktor at bevilgende myndigheter fortsetter å satse på IKT i skolen, slik at vi henger med i utviklingen.»

I flere år har det vært mye fokus på utstyr og infrastruktur.

For lite utstyr?
Mange lærere klager fortsatt på at de har for lite og til og med for dårlig utstyr til å kunne drive opplæring i og opplæring med IKT. Etter hvert har det imidlertid utkrystallisert seg litt andre problemstillinger. Så «klagekoret»  har nok svekket sin stilling etter hvert. Når det gjelder elevenes tilgjengelighet til IKT-utstyr (som f.eks. datamaskiner) snakker man gjerne om to alternativ for organisering, litt satt på spissen:

  • 1-til-1 (en enhet for hver elev)
  • ikke 1-til-1. (Det vil si: Alt det andre)

Rent teoretisk er det ut fra denne modellen altså et alternativ å ha 1 datamaskin i klasserommet og at alle elevene har et læringsutbytte av den. Vi kan vel fort bli enige om at man må må ha minst en datamaskin.  Men enkelte vil nok lure på om det er mulig å drive noen slags opplæring med veldig lite utstyr. Vi blir lett enige om at det fins en slag «smertegrense» et sted – en nedre grense er det nok sikkert.
Etter hvert som skolen endrer seg, i forhold til teknologiske muligheter og kostnad og ikke minst lærernes kompetanse, vil nok 1-1-løsninger vise seg kostnadseffektive. Det gjøres nå mange forsøk rundt omkring med for eksempel nettbrett og mini-PC-er for å se om dette kan øke læringsutbyttet.

Denne filmen viser oss kanskje framtidas klasserom? Eller viser reklamefilmen at Intel faktisk er på villspor? Hvem ønsker et slikt klasserom? Gjør du?

IKT-kompetanse og klasseledelse
Mitt poeng her er at det er organiseringa og ledelsen i klasserommet som avgjør om utstyret blir brukt eller ikke og om elevene har læringsutbytte. Forskjellen på mange og en er hvor mye datamaskinene kan bli brukt når flere må dele på. Saken koker da ned til at det ikke nødvendigvis er mengden utstyr som gir elevene læringsutbytte, men hvordan undervisninga er organisert og blir ledet. Vi står igjen med 2 faktorer: 1) At læreren vet hvordan utstyret skal brukes og 2) god klasseromsledelse. Så – hva står vi igjen med? Jo: Læreren og – læreren…

Hva kjennetegner lærere som får til god bruk av IKT i undervisningen?

(Her har jeg sett på kilden http://blog.alwaysprepped.com/, 2012)

1) Disse lærerne starter med «hvorfor».  Teknologi for teknologiens skyld er skumle greier. Effektive lærere som bruker teknologi har alltid en grunn for å bruke nye teknologiske verktøy. De vet hvordan det sparer tid, forbedrer læringsutbyttet eller hjelper til med undervisningsplanlegging. De vet akkurat hvorfor de bruker IKT.

2) De har lett for å tilpasse seg. Teknologien er i stadig endring, og et klasserom-miljø vil være drastisk annerledes om 2 år. Det handler om å forstå det store bildet og se framover.

3) De omfavner endringer. De fleste lærere som bruker teknologi i dag er innovatører eller «piloter». Å omfavne (og ikke bekjempe) endringen er nøkkelen. Verden hater forandring, men det er jo det eneste som har brakt fremgang.

4) De deler litt, og deretter deler de litt mer. Teknologi har åpnet døren for samarbeid utover skolens vegger. En lærer i Romania kan nå samarbeide med en lærer i Storbritannia. Kunnskap er makt, men den er er også gratis (og det skal den være). Lærere som liker teknologi deler beste praksis, beste praksis er å dele alt (og det er jo hele  poenget!).

5) De tror på vinn-vinn-vinn-vinn. Teknologi kan ikke fungere ordentlig hvis det ikke er støtte fra administrasjon, foreldre, lærere og studenter. Først og fremst, det fins ingenting verre enn å ha en administrator som ikke setter pris på teknologien. Dernest er det viktig at du viser foreldrene verdien av teknologi. For det tredje, som lærer, må du virkelig tro at det kan påvirke læringsutbyttet. Til slutt (og viktigst), må studentene se verdien! Husk dette, praksislærere!

6) Disse lærerne er ekstremt grundige og tenker to skritt fram. Hvordan kan man presentere ny teknologi på møter om faglig utvikling når du vet at noen lærere ikke liker endring? Jo, da vet vi at gode lærere som bruker teknologi allerede har svarene på alle spørsmålene. De har nemlig konkrete eksempler som viser at de jobber effektivt.

7) De bryr seg, og de viser det aktivt. Lærere som bruker teknologien vanligvis er de som ikke kan sove om natten fordi de er så begeistret for en ide til en leksjon eller en plan. De tenker på alternative måter å få til engasjement blant sine elever. Om kveldene funderer de mye og lurer på hva som lønner seg å gjøre for å inspirere elevene. De bryr seg; de viser aktiv omsorg og de omfavner teknologien. Ikke nødvendigvis fordi det gjør jobben enklere, men fordi det gir dem mulighet til å få større gjennomslagskraft.

(Kilde: http://blog.alwaysprepped.com/, 2012)

Enig/Uenig i noen av mine konklusjoner? Si din mening nedenfor …

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s