*Kombinert læring med kartkoordinater både ute og inne

Planen er å lage et opplegg for utendørs aktivitet i flere fag og årstrinn der man også jobber med koordinater i et papirkart. Koordinatene angir steder hvor elevene finner oppgavene. Koordinatene er også svaret på oppgavene. Når man finner rett svar, «belønnes» det med en ny oppgave, som sender elevene til neste sted. Oppgavene på hvert sted må skjules, slik at elevene virkelig tar utfordringen og arbeidet med å løse oppgavene, ikke bare finne det rette svaret. Oppgaven er for elevene todelt: 1) Lage et kart 2) Finne punkter ved hjelp av  kartet og løse oppgaver de finner på hvert sted.

Først må vi lage et kart over et lokalt område og sette inn koordinater som elevene kan lese av. I neste del (ny side) finner du eksempel på aktiviteter der vi bruker kartet vi har laget.

LITT FAKTA:

  • I kartene angir koordinatene geografiske posisjoner. Det betyr at et punkt/sted i kartet kan angis med to tall: et for vertikal plassering og et for horisontal.
  • Digitale kart gir enda flere bruksområder enn papirkart.
  • Man kan ha mye læring ved bruk av en GPS-mottaker.
  • Mange driver for eksempel med Geocaching, både i skoleverket og som hobby. (Les mer om Geocaching.)Nok om det – i oppgavene her lager vi materiell som kan skrives ut på papir.
  1. Finn et kartutsnitt over det aktuelle området på et eller annet kart. Prøv for eksempel Kommunekart, Norgeskart, Google Maps.
    (Viktig å vite hva som er lov å gjøre med kartene man finner. Copyright! Etter gjeldende regler er det tillatt å bruke bilder til undervisningsformål så fremt man oppgir kilden. Men du kan ikke klippe ut fra et kart på nettet og lime dette inn i en annen applikasjon eller dokument, uansett hensikt, slik du kanskje gjør med bilder på nettet. Utsnitt fra Google-maps kan imidlertid settes inn på egen webside.
  2. Vi lar elevene observere, analysere og regne på avstander og evt. vinkler i området vårt.
    Metode A)  Vi måler opp området og tegner og noterer. Vi gjør eventuelle nødvendige utregninger for å finne målene. Det er en ganske stor elevoppgave å lage et kart over skoleområdet ved å måle og regne selv.
    Vi kan bruke f.eks. tau hvis målebåndet er for kort. 20-meters målebånd er sikkert tilgjengelig. For å måle korrekt avstand mellom husene bør målingslinja være rettvinklet på minst en av veggene man skal finne avstanden til. Rett vinkel kan man lage ved hjelp av tau og målebånd slik: Merk av et startpunkt, som blir toppunktet i en rett vinkel. Mål 3 meter ut til siden og merk av. Da har vi laget en katet. Bruk to tau; ett på 4 meter og ett på 5 meter. Fest 4-metertauet i startpunktet (toppunktet). Fest 5-metertauet i det andre punktet. Dra tauene utover og la endene møtes. 4-meterstauet vil nå danne en rett vinkel med husveggen. Vi bruker altså Pytagoras’ setning når vi skal lage denne rette vinkelen, og vi vet at 3 i andre pluss 4 i andre er lik 5 i andre potens. Kvadratroten av 9 pluss kvadratroten av 16 er lik kvadratroten av 25. Dermed vet vi at en trekant med sider på 3, 4 og 5 er rettvinklet. Se forklaring på utregning med bruk av Pytagoras’ setning. Man kan jobbe med setningen uten å bruke algebra, sjekk dette opplegget.
    Metode B) Vi lar elevene se på digitale kart. De måler og diskuterer og tegner og noterer inn det nødvendigste på et ruteark.
  3. Så kommer den store oppgaven: Å tegne kartet så fint som mulig:
    Metode A) Vi kan bruke ruteark, blyant og linjal osv. og tegne så fint vi kan.
    Metode B) Vi tegner kartet i GEOGEBRA.
    Når vi tegner kartet er det bra å tegne på et rutenett og la rutene representere f.eks. 1 meter ganger 1 meter. Programvare som er fin å bruke er GEOGEBRA. Målestokken på kartet blir 1:100. Det er nok litt lite; og 1:50 ville kanskje vært perfekt. Det betyr at 1 cm på kartet blir 50 cm i virkeligheten.

Tilpasser Geogebra-vinduet. Setter inn rutenett og beholder begge akser. Forskyver systemet så origo havner mest mulig på midten:
image002

Målestokken jeg bruker her blir 1:100. Tegner inn hus, veier og trær basert på det som er observert, målt og regnet ut.
Et hus. Starter med linje med bestemt lengde, f.eks. 7, siden huset er 7 meter bredt.

image002

Fortsetter på samme måte så huset blir et rektangel. Markerer rektanglet ved å velge Polygon/Mangekant og markere de fire hjørnene. Fjerner bokstavene i tegninga. Så er vi i gang.image002

Et tre. Bruker verktøyet «sirkel med sentrum og radius».  Radius på treet i skolegården er 0,25 m, så jeg velger radius 0.25 i Geogebra-vinduet som kommer opp.

image002

Det er bare å fortsette å tegne inn alle elementene som skal være med.

Slik ble mitt kart:

image002

Nevner svært kortfattet og usystematisk hvilke Geogebra-verktøy jeg tok i bruk: Mangekant, linje, vinkel med angitt størrelse, ulike linje-typer, avstand mellom punkt, tekst, fritegning, egenskaper for objekter, nedfelling av normal linje, sirkel med sentrum og radius. Det finnes sikkert smartere metoder man vil kjenne til etter mer øving med Geogebra.

Man bør prøve forskjellige metoder for utskrift og eksport.

I dette dokumentet finner vi flere fine oppgaver med bruk av kart. Stikkord: Målestokk, avstander.

Mer om Kombinert læring med kartkoordinater både ute og inne  –>

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.


Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s