Forskning om elevenes motivasjon for matematikk

Veldig interessant å lese oppsummering av forskning på undervisning i matematikk i artikkelen «Sentrale kjennetegn på god læring og undervisning i matematikk» Utdanningsforskning.no.

Dette med elevenes motivasjon er et brennaktuelt tema. Man oppsummerer dette med disse punktene:

( … ) Flere studier har undersøkt hvordan matematikklæreren og klasseromskulturen kan påvirke elevenes motivasjon. Resultatene indikerer at det finnes seks aspekter ved klasseromskulturen som påvirker elevenes motivasjon i matematikk på en positiv måte, i form av økt indre motivasjon og læringsorientering (… Artikkelen viser til ulike forskere… .) :

1-Oppgaver og aktiviteter, som problemløsningsoppgaver, praktiske oppgaver, oppgaver fra dagliglivet og åpne oppgaver.

2-Samarbeid.

3-Elevene blir oppmuntret til å utvikle egne løsningsstrategier (autonomi).

4-Et positivt affektivt klasseromsmiljø (læreren behandler eleven med respekt, lytter til ideene deres og verdsetter deres faglige bidrag).

5-Fokus på læringsprosessen og utvikling av forståelse i matematikk.

6-Læreren gir konkrete og konstruktive tilbakemeldinger, utfordrer elevene og bruker feil og misoppfatninger som en del av læringsprosessen. ( … ) 

Noen forskere (ikke tatt opp spesifikt i denne artikkelen) hevder at det er minst to problemer som kan hindre norske elevers læring i matematikk. Det ene er overdreven bruk av læreboka; mange ser kanskje på læreboka som et overordnet mål i seg selv. At det er boka som er faget: kopier boka – og du kan alt… Forskning har vist at Norge er et av de «ledende» her!
Det andre problemet hevder noen å være språket vårt. I noen, gjerne asiatiske språk er selve matematikkspråket mye mer logisk bygd opp. (Bare ta de naturlige tallene: åtte, ni, ti, ti-en, -unnskyld-, elleve, tolv osv.) Dette sammen med hovedvekt på instrumentelle ferdigheter og prosedyreferdigheter kontra kreativitet og relasjonsforståelse gir oss ikke godt motiverte elever.

Jeg liker veldig godt eksemplet hvor du skal fra et sted til et annet som skal være et bilde på hvordan du kan løse et matematisk problem. Det er to måter å gjøre det på:

  1. Du angir hvordan man skal ta seg fram med nøyaktige anvisninger for hvor du gå skal til høyre eller til venstre. Og dette må du for all del huske!
  2. Du gir deltakeren et omtrentlig kart og kanskje litt starthjelp og lar han finne si egen vei ut fra det han kan fra før.  Deltakeren vil gå litt feil, men får muligheten til å lære av sine feil.

I hvilket tilfelle er det mest sannsynlig at deltakeren finner fram? Og hvem lærer noe underveis og kanskje opplever noe morsomt?
I tilfelle 1) vil det faktisk være fatalt å gjøre en eneste feil – for da har du gått deg bort!

» ( … ) I en undersøkende undervisningskontekst setter læreren opp læringsmålene, men lar elevene selv utforske problemene for å finne mønstre og systemer. Elevene driver aktiv matematisk utforskning og diskuterer egne løsningsstrategier med hverandre. Feil anses som en naturlig del av læringsprosessen. Når elevene får lov til å utforske et felt og diskutere hvordan de tenker med hverandre, oppdager de at matematikk slett ikke er et fag som kun består av å huske hva læreren har sagt. I stedet blir det til et spennende og aktivt fag som består av utforskning på elevenes egne premisser.»

Bildet: Mange har god erfaring med at Geogebra kan være en meget god plattform for utforsking av matematikk:

uten navn

Når kommer vi til det punktet at mattelæreren tør å la læreboka være en «kilde» eller «hjelpemiddel» i stedet for å representere selve faget?

Her er artikkelen:

http://utdanningsforskning.no/artikler/sentrale-kjennetegn-pa-god-laring-og-undervisning-i-matematikk/

Her er ordskyen fra dette innlegget; den viser ganske tydelig hva som er det sentrale:

wordle


Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s