Hvordan begrunner man forbud mot mobil som læringsverktøy?

Jeg savner en god og kunnskapsbasert diskusjon om mobiltelefoner. Tror ikke det finnes superenkle og samtidig gode løsninger på problematikken. Hvis vi interesser oss for apparatene deres kan vi kanskje påvirke elevene til å bli smarte brukere?

Håper lærerne kommer opp med mange nye ideer i tida framover. Håper også det er lærere som er kjempegode i klasseledelse. Håper også disse lærerne har et blikk for det helhetlige og meningsfulle, for fleksibel og variert undervisning, der elevene er aktive og skaper sin egen læring, i en kontekst hvor man løfter blikket opp
fra læreboka og ser elevane som en del av deres verden og forbereder dem på å bli aktive samfunnsdeltakere i et framtidig samfunn.
Jeg er enig i at læreren må definere rammen for sin undervisning og at private ting, som mobiler,  ikke skal styre undervisninga. Men mener likevel at vi kan ha litt mer refleksjon omkring konsekvenser av ulike typer «forbud» på kort og lang sikt.

Hvorfor kan ikke velutdannede lærere vise elevene hvordan teknologi kan hjelpe dem i læringa, hvorfor forventer vi at foreldre og elever på egen hånd finner fram til ulike smarte verktøy i skolearbeidet? (Hvilket de ikke har forutsetninger for.) i et annet innlegg har jeg listet opp noen nyttige apper som kanskje ikke elevene vet om.

Min teori er at når vi gir elevene meningsfulle, kanskje «high-ceiling»-oppgaver av «higher order», glemmer de faktisk at f.eks. mobilen kun er et underholdningsverktøy. Jeg synes vi kan støtte hverandre i utviklinga av denne typen undervisning.

Takk til Hans Petter:
http://hanspetter.info/2015/03/feil-a-forby-mobilen-pa-skolen/

og til denne siden:

http://utdanningsnytt.no/debatt/2015/oktober/hvorfor-skal-vi-ha-et-mobilforbud-i-skolen/

 

Reklamer

Slik jobber vi med matematikk

Denne artikkelen beskriver noe om hvordan noen lærere jobber med matematikk på mellomtrinnet. Lærerne bruker ikke en felles lærebok i klassen.


I artikkelen «Sentrale kjennetegn på god læring og undervisning i matematikk» http://www.matematikksenteret.no/  finner vi mange ideer som vi prøver å bruke i vår undervisning. Vi er opptatt av ekte motivasjon og god utvikling med hensyn til både forståelse og ferdigheter.

STASJONSUNDERVISNING
Erfaringene våre er at elevene blir mye mer motiverte når de jobber med andre oppgaveformer enn det som blir gitt i lærebøkene. De er mye mer engasjerte når det gjelder spill, læring gjennom digitale verktøy og praktiske oppgaver. Vi har god erfaring med stasjonsundervisning hvor alle stasjonene har samme tema, men ulik tilnærmingsform.

En av stasjonene er  lærerstyrt. Der får elevene får hjelp og veiledning der de er. Man har da ca 5 elever, som får instruksjon og hjelp med oppgaver etter behov i opptil 1/2 time. Dette er oppstart av ukens Innføringsoppgaver eller oppgaver i et aktuelt tema. Vi kjenner elevene våre og vet hvor langt de er kommet i forståelse og ferdigheter. Vi har notert hva de strever med på prøver og innføringer og vi tar utgangspunkt i dette når de skal starte med neste oppgavesett.

Dette gjør at man også kan differensiere undervisningen slik at alle elevene får utviklet seg på sitt nivå. Målet vårt er at elevene føler mestring i alle matematikktimer. Våre erfaringer er at denne typen jobbing fører til større motivasjon og læringsutbytte for elevene kontra å kun jobbe ut i fra de lærerbøkene som er tilgjengelig på vår skole i dag.

Vi har lagt opp årsplanen i forhold til de målene som står i Kunnskapsløftet (Læreplan K-06). Dette gjør at vi bruker lengre tid på hvert tema og kan dermed gå mer i dybden på hvert tema.

Eksempel på stasjonsarbeid; 4-5 elever pr. gruppe, 20-25 minutt pr. stasjon. (uke 13/14, tema Likninger)

  1. Lager og løser likninger med lukket eske (“x-boksen”) og tellepinner. De lager oppgaver til hverandre etter tur og løser oppgaven og de diskuterer løsningsmetoder.
  2. Ark med oppgaver som har økende vanskegrad. Hovedsak er ’å gjøre prøve’ på likninger. Elevene prøver ulike metoder for løsninger også. Lærer veileder elevene og elevene hjelper hverandre.
  3. Dataspill: Dragonbox på bærbar PC. Elevene hjelper hverandre. Spillet handler om algebra/likninger.
  4. Dataspill: Enkifag på stasjonær PC. Elevene hjelper hverandre. Noen gjør i stedet Kikora eller MAXfri.

SAMARBEID
Elevene blir i stor grad oppfordret til å samarbeide. Dette fordi vi har tidligere erfart at elevenes evne til å ordlegge seg og forklare hverandre gjør at flere får større forståelse av de ulike temaene. Dette er ofte fordi de elevene som har god kunnskap bruker andre ord enn det vi lærere gjør, og dermed kan de jobbe sammen for å få en enda større forståelse. Ulike elever har ulike styrker og dette gjør at de på ulikt tidspunkt i matematikktimene føler mestring ovenfor andre medelever. Dette ser vi styrker samholdet i klasserommet og igjen fører til bedre læringsmiljø og bedre utvikling for elevene. Et feil svar er et viktig bidrag og kan gi veldig mange gode refleksjoner og samtaler.

En av “stasjonene” (nevnt ovenfor) er nettopp at elevene har oppgaver de skal jobbe sammen om. Det kan være teoretiske eller praktiske oppgaver. En annen organisering er for eksempel “læresamtale”, som vi kan ha når vi har undervisning i samlet klasse.

EGNE LØSNINGSSTRATEGIER (AUTONOMI)
En av de viktigste aspektene i den type undervisning vi jobber med i år er at elevene skal prøve å forklare tydelig hvordan de kommer frem til svaret. Dette gjelder både når det gjelder regning ved hjelp av skriving og ved hoderegning. Vi har fokus på at det er flere måte å komme frem til fasiten på, men at vi ikke alltid har den samme veien dit. Det er viktig at elevene blir motivert til å gruble og tenke selv for å kunne utvikle egne løsningsstrategier.

Elevene er blitt veldig dyktige til å sette ord på prosessen og gjennom dette får de også større læringutbytte og kan bruke disse erfaringene i andre oppgavetyper. Nysgjerrighet er et av nøkkelordene når det gjelder å finne egne løsningsstrategier.

Noen ganger får vi spørsmål fra utenforstående om hvilke regnemetoder (algoritmer) vi bruker. Og foreldre kan helt sikkert bli usikre noen ganger. Svaret er at i elevgruppene er det pr. i dag 4 metoder for enkel divisjon og multiplikasjon (med flere siffer). Alle metodene er aksepterte så lenge de er logiske, basert på 10-tallssystemet og elevene skjønner alle trinnene. Vi tror at vi kan ødelegge veldig mye matematikkglede ved å prøve å drille inn algoritmer som læreren er “glad i”, men som ikke er basert på elevenes ulike forståelse. Selvsagt kan vi vise elevene metoder som er mer “effektive” –  så lenge de forstår hvorfor og hvordan.

Kort sagt: Drilling av algoritmer uten at forståelsen ligger til grunn kan være drepende for opplæringa og for motivasjonen, og vi velger derfor å ha en  åpning for at det kan være flere måter å kommer frem til samme svar.

POSITIVT  LÆRINGSMILJØ
Vi er opptatt av at læreren skal behandle eleven med respekt. Vi lytter til idéene deres og vi verdsetter alltid deres faglige bidrag! Om det er “rett” eller “feil” har ingen betydning i denne sammenhengen.

Lærer er nysgjerrig på elevenes tenkemåte. Når vi har felles diskusjon i gruppa er gjetting og feil svar helt akseptert. Vi prøver å lage et klima hvor alle elevene blir respektert for sine idéer og at de lytter positivt til hverandre. Når de presenterer en tenkemåte på et matematisk problem eller regneoppgave, er læreren takknemlig og setter pris på det eleven ønsker å dele, uten unntak.

LÆREPROSESSER FOR Å FÅ TIL GOD FORSTÅELSE
Elevene har såkalte Innføringsoppgaver. De får et oppgavesett med jevne mellomrom. En av “stasjonene” (se ovenfor) er å starte med oppgavesettet. Det er samme typer oppgaver hver gang. Her er det om å gjøre å holde stoffet “varmt” og få til en jevn progresjon. Derfor veldig mye repetisjon. Alltid oppgaver med regneartene og resten av oppgavene er annen tallbehandling.

Vi bruker ulike oppgavesett etter vanskegrad – vi har 6 faste utgaver av oppgavene. Elevene skal følge en progresjon etter hvor de står utviklingsmessig. Når vi oppdager at en eleven har “glemt” noe stoff eller det blir for vanskelig, tar vi opp det med dem når vi har muligheten i klasserommet.  (På lærer-stasjonen; se ovenfor.) Eleven får personlig oppfølging og instruksjon på sine “ting”. Erfaringen er at elevene tåler å ikke få til enkelte oppgaver noen ganger. De møter ikke “veggen”, men vet at dette vil løse seg seinere. De vet at de vil få hjelp med disse oppgavene etter hvert og at de vil lære det. De vil gjerne lære mer. De ønsker som regel vanskeligere oppgavesett.

GODE TILBAKEMELDINGER TIL ELEVENE
Vi respekterer vi elevens tenkning, deres forklaringer og matematiske språk. Vi viser dem at det finnes mer “der ute” og prøver å pirre nysgjerrigheten deres – matematikk er spennende og morsomt!

Når elevene tenker eller skriver feil er dette nyttig informasjon for læreren. Det er viktig å gjøre feil noen ganger, for det kan man lære av. Vårt fokus i klasserommet er ikke at elevene alltid skal ha alt rett, men å få til en god samtale rundt matematikken og gi dem en forståelse av at matematikk kan være mer enn bare å regne i boka. De beste samtalene kommer ofte rundt oppgaver som man må gruble litt på og hvor man kommer fram til løsninger på ulike måter og kanskje også svaret blir forskjellig.

OMVENDT UNDERVISNING
Vi bruker elementer fra såkalt “Omvendt undervisning”. Kort fortalt er dette at gjennomgang av stoff foretas hjemme, med det resultat at vi får bedre tid til oppgaveløsning og individuell hjelp på skolen. Elevene ser på video med forklaringer, besvarer spørsmål og oppgaver på skjermen og gjør en egenvurdering. Vi tror også at dette kan være en fin arena for foreldre som ønsker å hjelpe til med opplæringa i matematikk.  Se på videoene og snakk om det. Diskuter begrepene.

I år har elevene to nivå, “klasser”, de kan velge mellom. Hvilket kapittel som skal gjøres fremgår av arbeidsplanen, men elevene oppfordres til å gå gjennom flere tema i tillegg.

Noen foreldre tror at de bør/må hjelpe elevene med innføringsoppgavene. Det ønsker vi at dere skal være forsiktige med. Dersom oppgavene oppleves som vanskelige, velger vi heller enklere oppgaver neste gang. (Rød, Gul, Blå vanskegrad). Men, for all del, hjelp til med å skape en rolig og fin arbeidssituasjon så de får til å jobbe effektivt. Innføringsoppgaver er (skal være) repetisjon av tallbehandling og utregninger og er et viktig bindeledd mellom lærer og elev. Det er veldig viktig å bevare den fine balansen mellom utfordring og mestring.

DIGITALE HJELPEMIDLER
Dataprogrammer vi bruker og hvordan:

Geogebra. http://www.geogebra.no/  er et dynamisk konstruksjonsprogram vi bruker til geometri og algebra. Vi konstruerer, måler og regner på ulike figurer. I arbeid med funksjoner blir Geogebra helt sentral. Brukes også til eksamen.

kahoot

Dragonbox. http://wewanttoknow.com/ Spill som installeres på PC/nettbrett/smarttelefon. Skolen har kjøpt lisenser og vi bruker dette i en begrenset periode. Spillet skaper forståelse for algebra (arbeid med likninger og bokstavregning).

2016-04-08 09.09.36

Regneark i GAFE (Google Apps for Education) https://docs.google.com/spreadsheets bruker vi til å framstille data i tabeller og diagrammer samt lage regnskap og budsjett.

Enkifag. https://www.enkifag.no (Skolen betaler lisens for elevbrukerne.) På de fleste trinnene på 4.-7. har elevene egen ident. Dette er et spillbasert opplegg. Innholdet er i fagene engelsk, matematikk og naturfag. Noen av våre 6.trinnselever har gjort ferdig Enkifag allerede.

Kikora http://www.kikora.no/ (Skolen betaler lisens for elevbrukerne.) Kikora inneholder lærestoff for 5.trinn til 2. videregående, og vi utfordrer elevene til å lære seg nytt stoff ved gå videre. Kikor er ikke et spill, men derimot heller en lærebok med litt kommunikasjon. På Kikora får elevene tilbakemelding når de skriver inn svar. De får hjelp underveis ved å se på video. Hvis de skriver noe feil, får de et hint om hvordan de kan komme videre. Programmet gir gode muligheter for grundig repetisjon på den ene siden, og å jobbe med stoff som tilhører neste nivå på den andre siden. Lærer kan gå inn og se på alt som er gjort. Veldig spennende å se hvilke feil eleven gjør og hvordan de tror oppgaven kan løses;  det er nyttig informasjon for å hjelpe eleven videre. Foreldre kan få begrenset tilgang via: https://app.kikora.com/no/#register

MAXfri. http://max123.cappelen.no/maxFri/main.asp. (Gratis) Program for å repetere sentrale ting i matten. Alle oppgaver leses opp, og det er illustrasjoner som forklarer. Det er ikke innlogging. Elevene kan skrive ut rapport så lærer kan følge opp.

Mangahigh. https://www.mangahigh.com (Gratis demo). Dette bruker vi som variasjon. Alle på skolen har tilgang til denne plattformen, som er britisk. Her er både spill og mer tradisjonelle flervalgsoppgaver i alle tema. Lærer kan legge inn oppgaver i ulike tema og vanskegrad («alder», nivå). Elevene logger inn med brukernavn og passord. Foreldre kan be om tilgang. Plattformen lagrer kun  det navnet som er oppgitt (vi lagrer ikke fullt navn), brukernavn og passord.

Kahoot.it. https://getkahoot.com/ Spill vi bruker i flere fag. Oppgaver på storskjermen, elevene er i grupper som konkurrerer mot hverandre. Spillet skaper engasjement og er lærerikt. Klassetrinnet har en felleskonto, så elevene kan gå inn og lage oppgaver til hverandre.

 


Til slutt:
Vi håper vi klarer å lage god matematikk-læring og beholde elevenes engasjement så lenge som mulig. Vi vet at 10-12-årsalderen er en kritisk fase mht. motivasjon i matematikkfaget. Vårt ønske er at alle skal oppleve mestring!


wordle

Hvorfor jeg skriver blogg

Bloggen min oppdateres ganske sjelden. Tema i bloggen er undervisning og læring i skolen, med spesielt fokus på bruk av IKT. Jeg synes dette er spennende temaer, og synes det er flott å lære om det. Jeg henter informasjon fra flere kilder om ulike tema innenfor dette området som jeg fatter interesse for. Så skriver jeg om det på min måte i bloggen min.

Ser at nettloggen på PC-en langt ifra gjenspeiler det jeg bruker nettet til. Det skyldes blant annet at jeg bruker minst 5 ulike enheter (devices) i løpet av en dag. Og at jeg har ulike brukere på Chrome, da med ulik logg. Brukerne skilles ikke enkelt med jobb kontra fritid; bruker dem litt om hverandre.

Grunnen til at denne bloggen oppdateres ganske sjelden er at jeg har andre blogger og hjemmesider jeg skal fordele oppmerksomheten på.

Jeg driver en korps-blogg/hjemmeside og Twitteroppdatering i sammenheng med dette. Samme korps har også en Facebook-side og lukket gruppe som jeg har ansvaret for.

For mitt arbeidssted driver jeg en hjemmeside og en Facebook-side.  Twitter-kontoen hører med. Personalet har en lukket  gruppe som jeg følger opp.

Jeg har en egen privat side for opplæring i musikk som må vedlikeholdes.

Jeg driver også litt slektsforskning – har konto på geni.com og har eget domene i tillegg.

Jeg ser av nettleserloggen min at jeg er innom bestemte sider hver eneste dag.

På jobb:

Epost, Facebook, hjemmeside, læringsplattform,. Ofte ressursene for Omvendt undervisning. Alt handler om oppfølging og oppdatering av skolearbeid,  innhenting av ideer og opplegg. Kittys oppgaver hver uke. Kahoot. Ofte innom NDLA og Yammer, Språkrådet, Matematikksentret osv. Og ikke minst GAFE, hvor det ofte dukker opp dokumenter o.a. som deles.

I fritida:

Mer på Facebook og Twitter. Går mer i dybden og leser stoff det er linket til. Følger opp slekt og venner.  Bruker Feedly for å abonnere på stoff. (På nettbrettet). Her er det en tendens til å bli for mye, så jeg rekker ikke alt, men har flotte muligheter til å skumme lesestoff med Feedly. På FeedProduserer stoff på korpsets hjemmeside. Leser artikler om interessant stoff jeg finner linker til hos dem jeg følger på har jeg 5 hovedområder og ikke mindre enn 33 kilder jeg abonnerer på, de fleste via RSS. Twitter blad gjennom hver dag, leser aktuelle artikler det er linket til. Jobber også på fritiden med læringsplattform og undervisningsstoff og utforming av ikt-informasjon for kolleger – fordi det er interessant.

Denne teksten er en oppgave i studiet Smart Læring på NTNU våren 2016. Traff vel ikke veldig godt på selve oppgaven, men prøvde å reflektere litt over hva jeg bruker Internett til.

LINKER til ressurser nevnt i innlegget. (Kun private)

https://flaamusikk.wordpress.co

https://www.facebook.com/Flå-Musikkorps-271140019569898/

https://twitter.com/Flamusikk?ref_src=twsrc%5Ejtf

http://notekurs.no

https://feedly.com/i/welcome (For Android)

https://www.geni.com/people/Terje-Årlie/6000000037558933271

https://terjear.wordpress.com

@terjear

Terjear (@terjear) | Twitter

Forskning om elevenes motivasjon for matematikk

Veldig interessant å lese oppsummering av forskning på undervisning i matematikk i artikkelen «Sentrale kjennetegn på god læring og undervisning i matematikk» Utdanningsforskning.no.

Dette med elevenes motivasjon er et brennaktuelt tema. Man oppsummerer dette med disse punktene:

( … ) Flere studier har undersøkt hvordan matematikklæreren og klasseromskulturen kan påvirke elevenes motivasjon. Resultatene indikerer at det finnes seks aspekter ved klasseromskulturen som påvirker elevenes motivasjon i matematikk på en positiv måte, i form av økt indre motivasjon og læringsorientering (… Artikkelen viser til ulike forskere… .) :

1-Oppgaver og aktiviteter, som problemløsningsoppgaver, praktiske oppgaver, oppgaver fra dagliglivet og åpne oppgaver.

2-Samarbeid.

3-Elevene blir oppmuntret til å utvikle egne løsningsstrategier (autonomi).

4-Et positivt affektivt klasseromsmiljø (læreren behandler eleven med respekt, lytter til ideene deres og verdsetter deres faglige bidrag).

5-Fokus på læringsprosessen og utvikling av forståelse i matematikk.

6-Læreren gir konkrete og konstruktive tilbakemeldinger, utfordrer elevene og bruker feil og misoppfatninger som en del av læringsprosessen. ( … ) 

Noen forskere (ikke tatt opp spesifikt i denne artikkelen) hevder at det er minst to problemer som kan hindre norske elevers læring i matematikk. Det ene er overdreven bruk av læreboka; mange ser kanskje på læreboka som et overordnet mål i seg selv. At det er boka som er faget: kopier boka – og du kan alt… Forskning har vist at Norge er et av de «ledende» her!
Det andre problemet hevder noen å være språket vårt. I noen, gjerne asiatiske språk er selve matematikkspråket mye mer logisk bygd opp. (Bare ta de naturlige tallene: åtte, ni, ti, ti-en, -unnskyld-, elleve, tolv osv.) Dette sammen med hovedvekt på instrumentelle ferdigheter og prosedyreferdigheter kontra kreativitet og relasjonsforståelse gir oss ikke godt motiverte elever.

Jeg liker veldig godt eksemplet hvor du skal fra et sted til et annet som skal være et bilde på hvordan du kan løse et matematisk problem. Det er to måter å gjøre det på:

  1. Du angir hvordan man skal ta seg fram med nøyaktige anvisninger for hvor du gå skal til høyre eller til venstre. Og dette må du for all del huske!
  2. Du gir deltakeren et omtrentlig kart og kanskje litt starthjelp og lar han finne si egen vei ut fra det han kan fra før.  Deltakeren vil gå litt feil, men får muligheten til å lære av sine feil.

I hvilket tilfelle er det mest sannsynlig at deltakeren finner fram? Og hvem lærer noe underveis og kanskje opplever noe morsomt?
I tilfelle 1) vil det faktisk være fatalt å gjøre en eneste feil – for da har du gått deg bort!

» ( … ) I en undersøkende undervisningskontekst setter læreren opp læringsmålene, men lar elevene selv utforske problemene for å finne mønstre og systemer. Elevene driver aktiv matematisk utforskning og diskuterer egne løsningsstrategier med hverandre. Feil anses som en naturlig del av læringsprosessen. Når elevene får lov til å utforske et felt og diskutere hvordan de tenker med hverandre, oppdager de at matematikk slett ikke er et fag som kun består av å huske hva læreren har sagt. I stedet blir det til et spennende og aktivt fag som består av utforskning på elevenes egne premisser.»

Bildet: Mange har god erfaring med at Geogebra kan være en meget god plattform for utforsking av matematikk:

uten navn

Når kommer vi til det punktet at mattelæreren tør å la læreboka være en «kilde» eller «hjelpemiddel» i stedet for å representere selve faget?

Her er artikkelen:

http://utdanningsforskning.no/artikler/sentrale-kjennetegn-pa-god-laring-og-undervisning-i-matematikk/

Her er ordskyen fra dette innlegget; den viser ganske tydelig hva som er det sentrale:

wordle


Lær deg å lese noter

Trykk på neste Terjes notekurs
Musikkurset mitt er i drift ennå. Den opprinnelige versjonen er fra 2001! Men notekurs.no er en oppdatert utgave.

Du kan høre notene du ser på skjermen. Det er gjennomgang og oppgaver av grunnleggende notelære. Det oppfordres til praktisk musisering underveis. http://notekurs.no

AKTIVITENE I KURSET:

Synge, klappe eller spille – Lytte til musikken – Lage melodier – Lære deg viktige fakta – Svare på spørsmål

  • RYTMISK OPPSTART: – TAKT og RYTME
    Lær deg rytmer og noteverdier – Lær deg å spille rytmer på slagverk.
  • A-KURS: – PENTATON MELODIER
    Lær deg om pentaton skala – Lag en pentaton sang – Lag en pentaton sang på en akkordrekke – Lytteoppgave – pentatone skalaer.
  • B-KURS – 4-TONE-MELODIER
    Lær deg 4-tone-skala – Lag melodi i 4-tonerom – Lytteoppgave – Lær deg dur-skala – Tre lytteoppgaver om durskala
  • C-KURS – DUR-SKALA – MELODIER – INTERVALLER – AKKORDER
    Melodi til en akkordrekke – Lag ny linje til en sang –  – Lær deg om intervaller – Lytteoppgave om intervaller – Lær deg om akkorder – Lytteoppgave om akkorder.

Det ser desverre ut som noen sider «henger» litt. Det kan skyldes programmeringen; noen lydfiler er i «mid»-format. Og lydspilleren er kanskje gammeldags – ikke mange som bruker «mastersound» lenger…

[start-tag:<] embed name=»bkgroundID» src=»[Navnet-på-lydfilen].mp3″ loop=»0″ autostart=»True» hidden=»True» mastersound=»MASTERSOUND»></embed  [avslutt-tag:>]

Lykke til med musikken Trykk på neste http://notekurs.no/

GEOGEBRA

Geogebra er et dynamisk geometriprogram. Det er også en graftegner. Det er velegnet for konstruksjon av figurer, for drøfting av funksjoner og grafisk løsning av likninger, for å nevne noe. Programmet er gratis, finnes for alle typer enheter, og kan lastes ned HER: http://www.geogebra.org/download

På bildet ser du en elev på mellomtrinn som tegnet trekanter inni trekanter. Aktuelle spørsmål: Hva kan man si om forholdet mellom lengden på sidene i den store og den mindre trekanten? Hvilket mønster ser du i regnestykkene? Hvilke sider er halvparten av hvilke? Hvordan kan du vite lengden på sidene?

For eller mot mobil på skolen?

I det siste har det vært endel meningsutveksling om bruk av mobiltelefon i skoleverket. Fra mitt ståsted virker det som det slynges ut endel kjappe løsninger på problem som oppstår (eller oppleves) når ny teknologi skal prøves ut blant våre unge håpefulle.

Jeg mener at det ikke finnes smarte og superenkle løsninger – som mange ønsker seg. Jeg tror teknofobiske lærere og andre kanskje her har funnet seg en arena for å spre angst. Argumentene er noe av det samme som da vi fikk «video» og andre nye, farlige ting. Skateboards var jo også generelt forbudt.
Mobilbruk må diskuteres internt på alle skolene og de må finne løsninger som funker lokalt; hva de skal bruke mobilen til og når. Bevisstgjøring og opplæring er ofte bedre enn generelle forbud.
Det er veldig mange hensyn å ta. Men generelt mener jeg at mobil/nettbrett/datamaskin skal brukes kun til pedagogiske eller sikkerhetsmessige formål på skolen. Man kan faktisk ha flere ideer i hodet samtidig, forbud er ikke noe godt signal om samarbeid.
Mobil er dessverre et lite utprøvd og kanskje undervurdert læremiddel/verktøy. Men det krever opplæring av brukerne og kunnskap om hva verktøyet kan gjøre og hva det ikke kan gjøre i læringsarbeidet.

……………………………………………………..

Det finnes jo utallige apper vi kan bruke iundervisning og opplæring. Her er et lite utvalg med noen jeg har brukt:

1) WOLFRAM ALPHA finnes for alle plattformer. Dette er en digital, nettbasert «computer» som gjør utregninger for deg. Veldig kjekt hvis du for eksempel står fast når du løser en likning. Skriv inn x + 2 = 4 og du får utregning og svar. Løsningen vises både med utregning og grafisk (med grafer.) Du kan søke etter f.eks. «Boeing 747″ og få opp både bilde av og info om flytypen. (Opprett en gratis konto for å få fullt utbytte.) http://www.wolframalpha.com/

2) MATHPACK  (for alle plattformer). Øv deg i alle tema i matematikk. Lagre resultatene og prøv om igjen. Samme tema/oppgavetype finnes i 4 vanskegrader og du får prosentangivelse for prestasjonen din. Og så må du prøve å få til bedre neste gang. www.tititaa.com

3)  GEOGEBRA er et verktøy vi bruker ofte i matematikk. Det er en dynamisk konstruksjonsprogram og graf-tegner (blant annet). (Finnes for alle plattformer.) Last ned fra http://www.geogebra.org/cms/nb/download

4) MATHWAYDenne hjelper deg å løse problemer innenfor flere områder i matematikken. Finnes for flere plattformer (Android, iOS.) Funker også som graftegner, i likhet med både Wolfram og Geogebra. Som mange andre tjenester, må du opprette en konto med din epost-adresse. https://mathway.com/

5) DRAGONBOX. Av mattespill kommer vi selvsagt ikke unna DRAGONBOX. Alle bør prøve dette spillet!

6) MYSCRIPT CALCULATOR. I denne kalkulatoren «tegner» du tallene. Appen er fin å bruke spesielt når du skal regne med brøk og kvadratrot, for ikke å snakke om potenser. Finnes også for iOS

7) MATHPAPAPraktisk når du skal sjekke feilene dine (hvis det er noen )

Prøv flere alternativer. Her er veldig mange.

Har også brukt Socrative i flere fag. http://www.socrative.com/apps.php

Vil du prøve en av mine «quiz»-er, start student-appen og gå til rommet mitt! Det er nummer 850321. Velkommen inn!