Hvorfor jeg skriver blogg

Bloggen min oppdateres ganske sjelden. Tema i bloggen er undervisning og læring i skolen, med spesielt fokus på bruk av IKT. Jeg synes dette er spennende temaer, og synes det er flott å lære om det. Jeg henter informasjon fra flere kilder om ulike tema innenfor dette området som jeg fatter interesse for. Så skriver jeg om det på min måte i bloggen min.

Ser at nettloggen på PC-en langt ifra gjenspeiler det jeg bruker nettet til. Det skyldes blant annet at jeg bruker minst 5 ulike enheter (devices) i løpet av en dag. Og at jeg har ulike brukere på Chrome, da med ulik logg. Brukerne skilles ikke enkelt med jobb kontra fritid; bruker dem litt om hverandre.

Grunnen til at denne bloggen oppdateres ganske sjelden er at jeg har andre blogger og hjemmesider jeg skal fordele oppmerksomheten på.

Jeg driver en korps-blogg/hjemmeside og Twitteroppdatering i sammenheng med dette. Samme korps har også en Facebook-side og lukket gruppe som jeg har ansvaret for.

For mitt arbeidssted driver jeg en hjemmeside og en Facebook-side.  Twitter-kontoen hører med. Personalet har en lukket  gruppe som jeg følger opp.

Jeg har en egen privat side for opplæring i musikk som må vedlikeholdes.

Jeg driver også litt slektsforskning – har konto på geni.com og har eget domene i tillegg.

Jeg ser av nettleserloggen min at jeg er innom bestemte sider hver eneste dag.

På jobb:

Epost, Facebook, hjemmeside, læringsplattform,. Ofte ressursene for Omvendt undervisning. Alt handler om oppfølging og oppdatering av skolearbeid,  innhenting av ideer og opplegg. Kittys oppgaver hver uke. Kahoot. Ofte innom NDLA og Yammer, Språkrådet, Matematikksentret osv. Og ikke minst GAFE, hvor det ofte dukker opp dokumenter o.a. som deles.

I fritida:

Mer på Facebook og Twitter. Går mer i dybden og leser stoff det er linket til. Følger opp slekt og venner.  Bruker Feedly for å abonnere på stoff. (På nettbrettet). Her er det en tendens til å bli for mye, så jeg rekker ikke alt, men har flotte muligheter til å skumme lesestoff med Feedly. På FeedProduserer stoff på korpsets hjemmeside. Leser artikler om interessant stoff jeg finner linker til hos dem jeg følger på har jeg 5 hovedområder og ikke mindre enn 33 kilder jeg abonnerer på, de fleste via RSS. Twitter blad gjennom hver dag, leser aktuelle artikler det er linket til. Jobber også på fritiden med læringsplattform og undervisningsstoff og utforming av ikt-informasjon for kolleger – fordi det er interessant.

Denne teksten er en oppgave i studiet Smart Læring på NTNU våren 2016. Traff vel ikke veldig godt på selve oppgaven, men prøvde å reflektere litt over hva jeg bruker Internett til.

LINKER til ressurser nevnt i innlegget. (Kun private)

https://flaamusikk.wordpress.co

https://www.facebook.com/Flå-Musikkorps-271140019569898/

https://twitter.com/Flamusikk?ref_src=twsrc%5Ejtf

http://notekurs.no

https://feedly.com/i/welcome (For Android)

https://www.geni.com/people/Terje-Årlie/6000000037558933271

https://terjear.wordpress.com

@terjear

Terjear (@terjear) | Twitter

*God læring med ordskyer

Ordskyer («Wordles«, «Tag Clouds»)  har mange betegnelser eller navn og veldig mange bruksområder. I undervisninga er det interessant å prøve ut flere aktiviteter med ordskyene. Noen ganger er det læreren som lager skyene, andre ganger hver elev.
Kanskje vi kan få til god læringsaktivitet på denne måten? Noen mål kan være:

  • god bruk av IKT til faglig læring
  • samarbeid
  • arbeidsglede

Dette er vel tilstrekkelige antall målsetninger, såfremt vi ikke kaster bort tida på meningsløse avsporinger eller oppgaver som ikke fører til faglig forståelse.

Så langt har jeg hatt glede av å lage navneskilt og ordskyer av elevtekster. Men det finnes mange flere muligheter som må prøves ut. Wordle som en elevoppgave i et fag og at ordskyen er grunnlag for et videre arbeid for eksempel. Dessuten er det spennende å prøve ut ulik program som kan produsere slike skyer.  Dem jeg har prøvd finner du listet opp nederst i artikkelen.

Her er noen eksempler på hvordan jeg har brukt nettskyer i skolearbeidet:

1. Navneskilt

Et ark med navn på gruppe/klasse-deltakere. Ett på utsiden av døra, ett på innsiden, ett på hvert sted i klasserommet der det er naturlig, ett på klassens side på læringsplattformen osv.
Vi lager ordskyen svært enkelt ved å kopiere fra den digitale klasselista (som kanskje finnes i Word-format e.l.?) og lime inn i programvaren.

EKSEMPEL 1 med Wordle :

navn

 

Oppmerksomme lesere vil se at det er 10 jentenavn og 10 guttenavn i ordskyen. Jeg kopierte dem fra ei liste over mest populære navn i 2013. Jeg fant lista på denne siden: http://www.babyverden.no/Gravid/Diverse/Navn/Navnetoppen-2013

2. Ordsky av elevtekster

Vi kopierer ganske enkelt hele elevteksten og limer den inn i f.eks. Wordle. Eleven får en ordsky som «kvittering» på vel utført arbeid med teksten sin. Tekster skriver man jo i alle fag, så læringspotensialet er deretter. Når elevene ser på ordene som er «filtrert» ut, vil dette fungere som en greit og konkret tilbakemelding på kvaliteten i teksten. I norskfaget kan ordskyen være en indikator på god språkbruk. Man får jo et inntrykk av ordforrådet. Ved å studere ordskyen nærmere kan man liste opp og sortere ordene etter ordklasser eller annet.

EKSEMPEL 2: Denne skyen er laget på nettsiden TagxedoHer er det muligheter for artig utforming av skyen, samt ulike måter for lagring og deling.

text

3. Ordsky av klassens tekster i et tema

Metoden fungerer også om du lager en ordsky av for eksempel alle tekstene i gruppa. Da limer vi inn alle tekstene i tur og orden. (Ja, det blir mange ord! Men det går helt fint i Wordle, i hvert fall.)  Ordene i skyen er da en  samling av de ordene som er brukt mest i disse tekstene totalt. Hvis dette var en fagtekst (fagartikkel) hvor alle hadde samme tema, vil ordene sannsynligvis være gode nøkkelord som kan brukes i etterarbeidet. List opp og forklar alle fagordene i skyen, så har du oversikt over temaet!

EKSEMPEL med ABCya! Her har vi den fordelen at det er veldig barnevennlig og du kan både lagre og ta utskrift på en enkel måte. Her har jeg valgt å bruke 50 ord:

stamceller

4. Introduksjon av nytt tema i norsk

Læringsmål i språkhistorie: – fakta om språkdebatten
Læringsmål innenfor IKT-bruk i faget: – personvern og opphavsrett, – Internettsøk og kildekritikk, – lage digital presentasjon
Mål for tekstskriving: -skrive og bearbeide tekst, -bruke virkemidler
Oppgavene som skal vurderes: Digital presentasjon (sammensatt tekst som et multimediaprodukt) og tekstsvaroppgave (lengre tekst)

Her er det et mangfoldig arbeid som skal utføres i løpet av tre uker. Det er læringsmål som går på fakta om språkhistorie. Andre læringsmål handler om å vise at man kan bruke IKT på en moden måte. Det er to arbeid elevene skal levere til vurdering. Den ene oppgaven er «multimodal»; elevene skal presentere fakta i form av bilde, lyd og tekst. Eventuell verbal tekst må enten leses inn eller skrives inn i presentasjonen, f.eks. mellom bilder.

For å forklare oppgaven, kopierte jeg hele opplegget inn i en ordsky  og brukte den som utgangspunkt for å forklare begrepene (som det ikke er få av …). En grei metode her er først å plukke ut handlingsverbene og drøfte dem med elevene. Slik ble ordskyen (med Wordle):

image001

 

5. Introduksjon av nytt tema i matematikk

Her prøver vi en nettside som heter Word it out. Dette nettstedet har dessverre mye reklame, men ved å bruke direktelinken http://worditout.com/word-cloud/make-a-new-one unngår du noe av det. Man krever en epostadresse for å laste ned ordskyen som en fil; du mottar bildet som et vedlegg til eposten. Temaet er matematikk for ungdomstrinn og læringsmål etter 10.trinn i statistikk, sannsyn og kombinatorikk. Her er det bare å sette i gang med å sortere handlingsverb, sentrale begreper osv. og ikke minst sørge for at kjernebegrepene blir endel av det muntlige og skriftlige arbeidet i klassen!

Versjon 1:

WordItOut-word-cloud-441696

 

Versjon 2:WordItOut-word-cloud-441703

6. Skilt med et budskap, formen kan understreke innholdet

EKSEMPEL laget med ImageChef . Her brukte jeg, som du ser, bare tre ord. Du må opprette konto og bildet sendes deg på epost. Men det som er morsomt er å ha forskjellig form på skyen.

tempart127

 


 

Liste over nettsider som tilbyr å lage WORDCLOUDS:

(Prioritert etter hvor morsomme de er å jobbe med)

ABCya!

Wordle

ImageChef  Her må du opprette konto. Mye reklame og forstyrrelser. Men morsomme skyer.

Tagxedo

Tagcrowd

Tagul.com er sikkert et bra produkt som lager gode nettskyer. Men her er det endel begrensninger. Blant annet må du lage en konto eller logge inn med Google-kontoen din eller annet. I tillegg er det endel forstyrrende tekst på skjermen.


Kilder og referanser

Edudemic – http://www.edudemic.com/5-ways-use-word-cloud-generators-classroom/

Edudemic – http://www.edudemic.com/45-interesting-ways-to-use-wordle-in-the-

The Clever Sheep – http://thecleversheep.blogspot.no/2008/10/top-20-uses-for-wordle.html

21st Century Edtech –  http://21centuryedtech.wordpress.com/2013/03/07/word-clouds-125-ways-and-counting-to-use-wordle-in-the-classroom/

21st Century Edtech –  http://21centuryedtech.wordpress.com/2012/05/14/12-valuable-wordle-tips-you-must-read-word-clouds-in-education-series-part-1/

Slideshare.net – http://www.slideshare.net/digitalmaverick/how-to-use-wordle-presentation

Slideshare.net – http://www.slideshare.net/gholtam/50-ways-to-use-wordle-in-the-classroom

Youtube – https://www.youtube.com/watch?v=Fo5q386cWuc

Runes Verden – http://www.runenikolaisen.com/skole/ord-i-skyer-ordskyer-og-word-clouds/

*Elevene deler gode ideer

Ved en skole deler elevene tips om godt lesestoff.

En av fordelene som framheves med IKT-bruk er mulighetene for å dele innhold med hverandre. Læringa får en litt annen dimensjon og vinkling når vi lar elevene i større grad produsere og publisere stoff.

Diskusjonsforum er en måte å dele innhold på. Her møtes alle i klassen på like fot, og for mange gir det endelig en sjanse til å uttrykke seg i et slags fellesskap. Det kan være vanskelig i det vanlige klasserommet. Læreren må ofte legge skikkelig til rette for å få til et bra ordskifte. Bare for å ha nevnt dette som et slags argument for å bruke IKT i kommunikasjonen.

Man bruker læringsplattform og lar elevene produsere sine ideer fortløpende i diskusjonsforum. Fordelen med læringplattformen er at hele forumet med dette er satt opp med et museklikk. Alle brukere har rett tilgang, lærer er automatisk «moderator». For eldre elever kan det være spennende å invitere «ukjente» deltakere f.eks. elever fra andre skoler og dermed bruke et mer åpent forum. Med de begrensninger og muligheter det gir. En viktig oppgave er også å svare på andres innlegg, og det er her diskusjonsforumet kommer til sin rett, det er da selve dynamikken kommer fram: Når elevene møter hverandre og deler ideer, gir kommunikasjonen generelt god kvalitet på læringa. Det er en helt annen og fin opplevelse å vite at at innlegget ditt blir lest av noen (ikke bare læreren), og ikke minst – noen har lest det så godt at de reflekterer og danner seg en personlig oppfatning om det som står der. Så får man respons, og skrivinga blir meningsfull.

I et diskusjonsforum er det endel spilleregler. Et nytt innlegg – med nytt innhold – starter alltid en ny TRÅD. Svarene eller kommentarene til dette innlegget blir da «hengende» i den samme tråden. Når elevene skal publisere en bit tekst, må de velge om det er et svar på et annet innlegg eller om det er noe helt nytt. Hvis det er noe helt nytt, er det svært viktig at man lager en helt ny tråd.   I noen nettdebatter ser man at personer kommer med helt nytt innhold midt i en tråd, og det kan oppleves som irriterende. I en levende diskusjon ville det blitt oppfattet som «usaklig» når en person trekker inn stoff som ikke hører til forrige innlegg.

I det forumet vi har valgt å kalle «Bokblogg» er det en tråd for hvert innlegg elevene lager om den boka de leser i. I introduksjonen til oppgaven blir elevene også tipset om gode nettsteder der de finner oppdatert informasjon om gode bøker, f.eks.: http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/12/arets-beste-ungdomsbker-2012.html Og ikke minst: Linker til søk i diverse bibliotek er bra.

Her er link til et tilfeldig valgt skolebibliotek: http://www.trondheim.kommune.no/content/1117726793/Skolebiblioteket

Nedenfor finner du flere eksempler på hvordan man introduserer aktivitet i diskusjonsfora, i første rekke om bøker. Du finner også noen eksempel på arbeid med et norskemne (fakta om en sjanger) på denne måten. Når man gir en god oppgave i form av et uløst problem, et spørsmål ute fasit eller et fenomen som kan beskrives fra ulike synsvinkler, er mulighetene mange.

Skal tro om noen har prøvd å lage et forum der for eksempel historiske personer diskuterer med hverandre, basert på reelle hendelser?

Oppgaver for elevene. 

EKSEMPEL 1

  1. Skriv litt om boka du leser. Skriv hva som gjør at du liker den og litt om hva den handler om (Kanskje andre får lyst til å lese den?) Sett inn et bilde hvis du kan.

  2. Gi en kommentar til minst to andre innlegg.

INNLEGG av Elev 1: Serien heter Arven, og Eragon er første bok av tre. Den siste boken kommer i november, og den skal avslutte serien. Sjangeren er fantasy. Den fattige gutten Eragon bor på en gård sammen med sin onkel og Roran, i landet Alagesia. En dag mens han er på jakt, finner han en mystisk og blank blå stein i skogen. Er den kanskje verdt nok til å klare seg vinteren igjennom?  Men en natt klekker steinen, og Eragon finner ut at det er et drageegg. Den er uhyre verdifullt for den forferdelige kongen Galbatorix,  og han blir jaktet på av to grusomme vesener. Han blir nødt til å rømme ut i verden med en drage, et sverd og en historieforteller med seg. Veldig spennende, og veldig bra skrevet 

SVAR fra Elev 2: Har filmen, men har ikke sett den. Men nå tror jeg at jeg skal 🙂

SVAR fra Elev 3: Samme her, har bare sett filmen. Men jeg tror sannelig jeg bør lese den boka.

SVAR fra Elev 4: Hørtes bra ut, kanskje jeg leser den senere … :O

SVAR fra Elev 5: kul Film. Filmen var veldig bra!

Oppgaver for elevene:

EKSEMPEL 2 

Bokblogg = et kort innlegg om ei bok du leser. TIPS: Tittel,forfatter og sjanger. Dine tanker og meninger om boka du leser. NB: Tenk på leseren av bloggen din! Hvordan kan du gjøre bloggen til lystbetont lesning?

Oppgaver for elevene:

EKSEMPEL 3 

Her skal du skrive eit hovudinnlegg om ungdomsromanen du les. Innlegget skal vere på minst 100 ord og du vel sjølv kva fokus skal vere, som til dømes ein karakteristikk av hovudpersonen, miljøskildring, litterært tema og / eller kva du tenkjer eller kjenner når du les i boka. Du treng ikkje å ha lese ferdig boka før du kan skrive eit innlegg.

I tillegg skal du kommentere eit på førehand bestemt innlegg og to valfrie innlegg. Alle skal denne gongen skrive på nynorsk.

Oppgaver for elevene

Sammen med denne oppgaven linker vi til gode ressurser på nettet.; eksempler på tekst, skuespillvideoer og forklaringer som elevene kan bruke.

EKSEMPEL 4 – Vi jobber med sjangeren dramatekst.

 Lag en bloggtekst på 50-100 ord med flg. innhold:

1. Forklar hva du mener en dramatekst er. Hva skiller denne fra andre tekster?

2. Forklar hvordan man lager en god dramatekst.

3. Nevn eksempler på veldig gode dramatekster!

4. Legg inn en klikkbar lenke til en ressurs på Internett (hyperlenke).

5. Du skal sette inn et bilde eller grafikk som illustrasjon/pynt. Hent fra Internett eller for eksempel Office/Word – Clipart.. (Husk kildeangivelse)

6. Gi konstruktiv respons til andre!

Trykk på «Start nytt hovedinnlegg» for å komme i gang. Liming av tekst fra Internett er ikke tillatt. Bilder kan kopieres inn.

INNLEGG av Elev 1:

Dramatekst

-Hva mener du en dramatekst er? Og hva skiller denne fra andre typer tekst?
Drama er en av de tre skjønnlitterære sjangrene sammen med fortellende diktning og lyrikk. Drama blir for det meste knyttet til film og teater. Det som skiller dramatekster fra andre tekster er at de hovedsaklig består av bare replikker og sceneanvisninger. Så (de eventuelle) skuespillerne må gjøre «mer ut av det» selv.  

-Hva er viktig å passe på når man skal lage en god dramatekst?
Karakterene bør være noen man kan relatere seg til, replikkene deres, handlingen og handlingsgangen, omgivelser. Og høydepunkt selvfølgelig. Får man alt dette til å klaffe ser iallfall jeg på det som en god dramatekst.

 -Nevn eksempler på veldig gode dramatekster:
Jeg vil faktisk nevne Lidenskapelig Kaos som er skrevet av Ibrahim Fazlic. Han er 16 år og går Dramalinja på Ringve videregående skole. Han har skrevet og spilte selv i stykket da det ble satt opp på ISAK Kultursenter. Tyskertøs som er basert på Willy Utstads roman, og dramatisert av Nora Evensen. Som ble satt opp på Trøndelag Teater i 2009. http://www.trondelag-teater.no/forestillinger/2009/tyskertos/ Og en Midtsommernatts Drøm av William Shakespeare.


INNLEGG av Elev 2:

Drama

1. Hva mener du om en dramatekst? Hva skiller den fra andre tekster? En dramatekst kan være morsom eller alvorlig. Teksten er bygd opp av replikker og sceneanvisninger.  En dramatekst skiller seg fra andre tekster fordi det er med manus. Et manus består av sceneanvisninger, dialoger og monologer(replikker). 

2. Forklar hvordan man lager en god dramatekst: Får å lage en god dramatekst er det viktig å tenke over: – Handlingen – Personene – Situasjonen – Konflikten

3. Nevn eksempler på veldig gode dramatekster:

– Romeo og Juliet av William Shakespeare – Et dukkehjem av Henrik Ibsen – Vakkert av Jon Fosse

4. Link: http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gunnasekarlsen/Drama.htm

SVAR fra lærer: 
Dette var et veldig bra svar på oppgaven, etter min mening. Godt jobba 

INNLEGG av elev 3: 
Dramatekst 

En dramatekst er mest bygget opp av direkte tale eller replikker. Den inneholder også litt om beskrivelser om omgivelser og følelser. en slik tekst er ofte delt opp i scener eller akter. Det som skiller dramatekst fra andre tekser er at det er mer direkte tale, mer dramatikk og mer ytre handlinger.

For å lage en god dramatekst, må man ha en god handling, det bør kanskje skje noe litt dramatisk og man må tenke på hvilke rollefigurer som skal være med og og hvilken personlighet de har. Eksempler på veldig gode dramatekster er: – «Romeo og Julie» av Shakespeare. – «Peer Gynt» av Henrik Ibsen. – «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen. Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Drama


*E-posten er ikke død, men –

trier_juli04_113h1DEw27E

Jeg er opptatt av informasjonsdelinga på arbeidsplasser og her er noen tanker om det – med henvisning til noen kilder.
Mange mener at e-post tildels misbrukes og skaper unødvendige arbeidsoppgaver og lite rasjonelle arbeidsmetoder.
1 e-post = 1 arbeidsoppgave.
50 e-post er 50 «oppgaver» som skal løses av 50 personer.

Likevel er e-post en av de mest brukte og mest populære måtene å dele informasjon på.

Det finnes likevel flere måter å dele info på. I vår digitale verden kan det noen ganger gå «litt over styr» – det er litt for enkelt å sende ut meldinger om alt mulig. Info som noen kanskje har bruk for. Nyttig for noen – forhåpentligvis. Mange er redd for at infoen ikke skal nå fram. Det resulterer ofte i at man sender og mottar for mye informasjon. Dette fører til at folk sletter meldinger uten å lese dem eller de bare overser meldingene. Nettopp det motsatte av hensikten! Noen blir stresset av å tenke på at de kanskje mister informasjon.  Noen bruker svært stor del av arbeidsdagen bare på å sortere ut nødvendig informasjon fra den enorme mengden meldinger. Det er sannsynligvis vanlig å bruke 1 time hver dag til e-posthandtering på de fleste arbeidsplasser.

Det finnes metoder for å sortere og delegere e-post.

Vi har de 4 D-er:

Rekkefølgen er ganske absolutt!

D1 = Delete

(Slett meldingen – den er kanskje ikke nyttig for deg.)

D2 = Delegate

(La noen andre ta seg av det eller send den til noen som kan ha nytte av informasjonen, slett så meldingen.)

D3 = Do it now

(Håndter informasjonen nå!)

D4 = Do it later

(Ta deg av det seinere)

(Punktene ovenfor er hentet fra : http://evabra.wordpress.com/2013/01/22/handtere-epost/ )

Det finnes mennesker som ikke bruker e-post i det hele tatt, men greier å dele informasjon effektivt likevel. De fleste brukere hevder at e-post har fordeler du ikke finner i andre sosiale media.
FAKTA: Det finnes totalt 2.9 milliarder e-postkontoer. Dette tallet ser ut til å øke til 3.8 milliarder i 2014. 94% av voksne nettbrukere bruker e-post. Blant brukere i alderen 12-17 er tallet noe lavere; 73%. Kommersielle nettbrukere foretrekker i stor grad e-post framfor andre sosiale media. Men: Bruk av e-post med familie og venner er dalende. (Kilde: http://www.emailisnotdead.com/)

Her er 10 årsaker til at E-post ikke vil forsvinne:

1. Folk sender fortsatt håndskrevne brev via brevpost, selv om de kunne ta en telefon, sende en e-post, tekstmelding eller gjøre en statusoppdatering  i stedet.

2. Nesten alle nettsteder på nettet som krever registrering krever en e-postadresse. Noen prøver å integrere sosiale medier i denne prosessen (gjennom ting som Facebook Connect), men det er foreløpig svært lite brukt, og de tillater vanligvis epost-informasjon i tillegg.

3. E-post varsler deg om oppdateringer fra alle sosiale nettverk du er en del av (forutsatt at innstillingene er satt opp på den måten).

4. Google gjorde et forsøk med Google Wave, som skulle bli den neste store tingen. Ideen var å slå sammen e-post, instant-meldinger og nettsamfunn. Men Google Wave ble nedlagt i 2012.

5. E-post er universell – sosiale nettverk er ikke det. Alle på nettet (med enkelte unntak) har en e-postadresse. Mange arbeidsplasser gir de ansatte e-postadresser når de begynner å jobbe der. Samtidig er det en god del av dem som forbyr de ansatte å bruke sosiale nettverk.

6. Det er nok av folk som ikke har noen interesse i å delta i sosiale nettverk. Hyppige nyheter om sikkerhet-, personvern- og omdømmeproblemer bidrar ikke nettopp til å overbevise dem.

7. E-post er fortsatt i framgang. Ingen greier å stoppe fremveksten av sosiale medier. Det er fortsatt der innovasjon skjer, og det er integrasjon med sosiale medier. Se på hvordan Google stadig legger til nye funksjoner i Gmail. Se på den nye Yahoo Mail.

8. De sosiale nettverkene erkjenner viktigheten av e-post. De oppdaterer brukerne om hendelser via e-post. MySpace (fortsatt en av de største sosiale nettverk) selv lansert sin egen e-posttjeneste nylig.

9. Mer sosial mediebruk betyr mer epost-bruk. Se på disse siste resultatene fra Nielsen (eng.). De største brukerne av sosiale medier er også dem som bruker den største mengden av e-post.

10. Når det gjelder markedsføring, fungerer e-post bra. Foreløpig. Mange selskaper sliter med å finne den sosiale mediestrategien som er tilpasset deres behov.

(Kilde for punktene 1-10: http://www.webpronews.com/10-reasons-social-media-isnt-replacing-email-2009-12 )

Kan man greie seg uten e-post? Over til Don Knuth:

«Email (let’s drop the hyphen)

I have been a happy man ever since January 1, 1990, when I no longer had an email address. I’d used email since about 1975, and it seems to me that 15 years of email is plenty for one lifetime. LES MER 

Hva er egentlig e-post? Noen vesentlige fakta leser du her:

Den første delen alle e-postadressene er et alias, et brukernavn, en gruppe eller en avdeling av et selskap. Deretter skriver man tegnet @ (krøllalfa) Dette brukes som en skillelinje på e-post-adresse og er nødvendig for alle e-postadresser av typen SMTP. Endelig er «eksempel.com» navnet på det domenet som brukeren tilhører.
Til å sende og motta e-postmeldinger kan du bruke et e-postprogram, også kjent som en e-postklient, for eksempel Microsoft Outlook, Mozilla Thunderbird. Eller du kan bruke en online e-posttjeneste (webmail) Eksempel. Mac, Hotmail, Gmail, og Yahoo Mail. Mange online e-post-tjenester, inkludert de ovennevnte eksemplene, er gratis eller har en gratis konto som alternativ.
Du skriver en ny e-postmelding i et vindu. Flere felt er nødvendig å fylle ut før du kan sende e-postmeldingen. Det er alltid et felt som heter «Fra» eller «Svar til». Dette fylles ut automatisk og er dit e-post vil returnere hvis det sendes et svar. Så har vi «CC» eller Carbon Copy-feltet du bruker for å sende en kopi av meldingen til en annen e-post-adresse, men dette er ikke et obligatorisk felt. Vi har også Blindkopi som du bruker når du sender gruppemelding og ikke vil at alle adressene skal vises hos hver enkelt mottaker. «Til»-feltet er der du skriver inn e-postadressen som du sender meldingen til. Man bør alltid fylle ut «emnefeltet», selv om det ofte ikke nødvendig. Det kan være noen få ord som beskriver hva e-post handler om. Det er vanlig å underskrive meldingsteksten med en hilsen og ditt eget navn.

E-post er «PUSHING» av informasjon

Når du sender ut en e-post, tvinger du mottakeren til å ta stilling til den. Samme hva mottakeren gjør vil det ha konsekvenser. Å pushe er det same som å skyve eller dytte. Det motsatte måten å informere andre på vil være såkalt «PULLING» – det motsatte.; å dra eller, i denne sammenhengen, å hente. Forskjellen er kanskje ikke så åpenbar.  Kun svært viktig informasjon bør deles som e-post, og da forutsatt at det ikke finnes bedre metoder. I metoder med såkalt pulling vil mottakeren sortere og filtrere informasjonen allerede før den er mottatt. Da er vi mer over på «abonnement». Det er brukeren som henter informasjonen etter eget behov og preferanser.

Les mer om strategier hvor «PUSH» og «PULL» er viktige stikkord:

http://www.websuksess.no/malgrupper/

http://webroi.no/index.php/strategi/pullstrategi

——————————————————————————-

I et tidligere blogginnlegg har jeg greidd ut litt om RSS-mating og hvordan det kan brukes for å effektivisere informasjonsdelinga.

LES OM RSS HER I MITT INNLEGG.

leser

*10 Nettsteder med bilder du kan bruke i eget arbeid

HER ER LINKER TIL LOVLIGE BILDER:

(Jeg har søkt med ordet «Europe» på noen av dem.)

  1. http://office.microsoft.com/en-us/images/results.aspx?qu=europe&ex=2#pg:2|

  2. https://picasaweb.google.com/lh/view?isvideo=false&psc=G&cuname=photos.jobs&uname=photos.jobs&q=europe&filter=1

  3. http://commons.wikimedia.org/wiki/Europe

  4. http://www.flickr.com/search/?q=europe

  5. http://images.google.com/imghp?as_st=y&tbm=isch&hl=en&as_q=&as_epq=&as_oq=&as_eq=&cr=&as_sitesearch=&safe=images&tbs=sur:f

    NB. Ikke alle Google-bilder er lovlige. Ved «avansert søk» kan jeg velge å filtrere etter lisens: bilder som er frie til å bruke eller dele.

  6. http://www.sxc.hu/browse.phtml?f=search&txt=europe&w=1&x=-636&y=-220

  7. http://www.morguefile.com/archive/#/?q=europe

  8. http://www.everystockphoto.com/

  9. http://www.stockvault.net/

  10. http://www.freedigitalphotos.net/

Alle bør vite hva ‘Creative Commons’ betyr.  SE HER.

* Del nettsider med SCOOP.IT

Når jeg finner et interessant oppslag på Internett, «Scooper» jeg det – og det havner i samlingen min. Andre kan abonnere på eller følge min samling. Likedan kan jeg kan følge andre.  Jeg kan ha flere tema, men jeg har foreløpig bare ett: «IKT i skolen». Videre kan du dele innholdet ditt via Facebook, Twitter, Tumblr osv. Scoop.it er for meg en del av det mange nå kaller PLE. Det betyr veldig kort sagt at jeg lar andre hjelpe meg å lære om temaet mitt ved at jeg  lager et nettverk og samler ressurser jeg trenger. (Les på Wiki) Andre abonnementer  og personer jeg følger på FB, Twitter, WordPress osv. er også viktige.
Her finner du min samling av nettsider innenfor temaet «IKT i skolen».

Poenget med «Scoop.it» er med andre ord å filtrere ut nettsider innenfor bestemte tema. Fritekstsøk med en søkemotor kan oppleves lite funksjonelt og temmelig tungvint når du kan la andre lete for deg, slik du kan få det til i Scoop.it. Den enkleste måten å ta vare på en nettside kan for mange være å kopiere nettadressen (URL), trykke på «New Scoop» og lime inn URL-en  til oppslaget. Det kommer opp flere alternativ du kan fylle ut.
Likevel er det smartere å bruke den innebygde funksjonen.  Når du har lagt inn nøkkelord i temaet ditt, vil det komme opp forslag til nettsider basert på disse ordene.  Du trykker på «Scoop.it»-symbolet når det kommer opp en nettside du vil «scoope». I motsatt fall: «Discard».

Scoopit fungerer veldig fint på mobil og nettbrett. App til Android finner du HER  Dessuten må det nevnes at det finnes et Scoop.it-tillegg til nettleseren Google Chrome. (Jeg har ikke undersøkt muligheter i andre nettlesere.)

Du lager en konto ved å skrive inn ønsket epost og passord. Se på video for å finne ut hvordan det virker.

START HER

SE PÅ VIDEOEN (1:47) :

Se også på en En Scoop.it-side om Scoop.it

* Slik kan du bruke ‘RSS’

Hva er ‘RSS’?

(I faktateksten er det linker til Wikipedia)

RSS betyr Really Simple Syndication). Vi kan gjerne kalle det «levende bokmerker« eller «nyhetsmating»En nettleser eller RSS-leser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk –  vi kan abonnere på nyhetsbaserte nettsteder«Syndication» (Syndikering) betyr egentlig at man sender samme stoff til flere medier. Seinere er man gått over til betegnelsen RDF Site Summary. Etter hvert regner vi med at Atom tar over for RSS-formatet.

Slik finner du RSS-adressen

  1. Adressen til RSS-mating er ofte på denne formen:  terjear.wordpress.com/rss eller denne: terjear.wordpress.com/feed, slik at RSS eller ordet Feed blir en mappe under sidens domenenavn.
  2. Ofte finner du RSS-symbolet på nettsiden:  Da kan du kopiere adressen (bruk høyre musetast). Eller du trykker på RSS-knappen så en side åpnes. Så kopierer du det som står i adressefeltet.
  3. Ofte står ordet ‘RSS‘ eller ‘Abonner‘ på nettsiden. På siden du er på nå kan du se ut til høyre og gå nedover – du finner RSS-matingen på «Innlegg RSS» (under Meta). I alle tilfelle limer du adressen i leseren etterpå.

Noen verktøy for RSS-mating

1) På igooglehttp://www.google.no/ig finner vi flere verktøy. De fleste har sikkert brukt Gmail og Google Maps. Etter  ha åpnet siden og logget inn, kan du velge «Mer» (se bildet). Velg «Leser» eller «Reader«.

I leseren legger du inn RSS-adressen ved å trykke på «Abonner» og så lime inn denne.

2) igoogle vil gå ut av bruk neste år. Hvorfor ikke ta i bruk et alternativ med det samme? Du kan bruke Leser som et selvstendig verktøy, slik du kanskje allerede gjør med e-post? Adressen til Google sin Leser/Reader er http://www.google.no/reader.

App til mobil finner du her.
Google-appen synes jeg er funksjonell på både telefon og nettbrett.

3) I de fleste nettlesere finner vi et eller annet sted at vi kan abonnere på RSS. I Chrome er det i tillegg noe som heter «Google Reader Notifyer». I andre nettlesere må du se etter ordene Feed/Mating, Reader/Leser, RSS/Atom.

4) Det aller beste alternativet er imidlertid å bruke et dediktert program som kan hente inn flere typer av «matinger». Jeg bruker Netvibes.  Netvibes funker flott på min PC, men på en 4′ telefonskjerm blir alle faner og matinger selvsagt alt for mye på en gang. På telefonen er det bedre å bruke Reader/Leser i tillegg til e-postklient og apper for FB og Twitter og annet.

Netvibes kan du opprette mange Dasbords (jeg trenger bare ett …) På dashbord setter jeg til så mange faner jeg trenger og legger inn ressurser innenfor hver fane.
På bildet nedenfor ser du toppen av mitt dashbord jeg har kalt «PRIVAT». Du ser at jeg har laget flere faner så det er lett å finne stoffet.

Slik bruker jeg RSS

Her er en punktliste over de ressursene jeg kan lese i Netvibes (PC), Google Reader, e-post, været (telefon og nettbrett):

  • været
  • e-post
  • RSS-mating fra dagsavisene
  • Facebook og Twitter
  • RSS fra diverse nettsider i temaer jeg er interessert i, totalt 12 sider/matinger.
  • RSS-mating fra it’s learning for skolen der jeg arbeider til daglig (varslinger fra ulike fag jeg abonnerer på).

Fra it’s learning til hjemmesiden

I profesjonell sammenheng bruker jeg RSS for å automatisk kopiere over innhold fra et nettsted til et annet. Redigering av min skoles hjemmeside foregår i it’s learning. Nyhetsoppslag blir matet inn i vår skoles områdekommunens nettsider. Dette er gjort ved å hente/kopiere RSS-adressen i knappen «Abonner» i it’s learning og lime den inn i redigeringsverktøyet på hjemmesiden. På hjemmesiden blir det da laget en automatisk overskrift: «Aktuelt» og tekst og bilder kopieres av seg selv – hver gang vi skriver nye oppslag. På skolens hjemmeside er sidetitlene som blir matet via RSS fra it’s learning: «Skolen vår», «SFO», «FAU», «Rådgiveren», «Foreldre», «IKT og læring, LMS». Det er ulike personer som har ansvar for de ulike undersidene.

Fra WordPress («hjemmeside») til Facebook

Jeg bruker også RSS for å overføre  stoff fra hjemmesiden til Facebook. I WordPress kan man legge inn automatisk mating til flere nettsteder som Facebook, Twitter, Tumblr, Stumblupon, LinkedIn osv. Men i noen tilfeller ønsker jeg at oppslagene skal se annerledes ut i Facebook. Derfor bruker jeg i stedet app-en «RSS for pages«, som finnes der.