Skal vi bekymre oss for barn og deres bruk av sosiale medier?

5 grunner til at du ikke trenger å bekymre deg for barn og sosiale medier.

Sosiale medier kan være en positiv kraft i livet til barn og tenåringer.

Det handler mye om hvordan barn bruker apps som Instagram, Snapchat og YouTube, som vi voksne kanskje ikke helt forstår. Mllioner av barn bruker disse programmene, så det må jo ha en nytteverdi?

Ny forskning har belyst de gode tingene som kan skje når barna kobler til, deler og lærer på nettet. Som forelder kan du framheve de positiv6e sidene rett og slett ved å akseptere hvor viktig sosiale medier er for barna. Deretter kan du hjelpe dem med å finne måter å bruke det på slik at det utgjør noe verdifullt i livene deres.

Det styrker vennskap.

Ifølge «Common Sense studie Social Media, Social Life» sier 52 prosent av alle tenåringer som bruker sosiale medier at det har hjulpet deres vennskap. Bare 4 prosent sier at det motsatte har skjedd på grunn av sosiale media.

Det gir en følelse av tilhørighet.

En studie utført av Griffith University og University of Queensland i Australia fant ut at selv om amerikanske tenåringer har færre venner enn tidligere tenåringer, så er de mindre ensomme. De rapporterer å føle seg mindre isolert. De opplever å være mer sosialt kompetente, delvis på grunn av en økning i bruken av teknologien.

Det gir ekte støtte.

Online kan du bli akseptert selv om du har uvanlige interesser og ikke er så «cool». Kanskje man er utrygg på egen seksualitet eller andre grunnleggende ting? På nettet kan de oppleve å finne støtte til ideene sine. Suicidale tenåringer kan oppleve å få umiddelbar tilgang til online støtte med god kvalitet. Mer enn en gang har det skjedd at et online forum har snakket en ungdom ut av selvmordstanker.

Det hjelper dem å uttrykke seg.

Både produsenter og artister får ofte tilfredsstilt et behov for kreativ selvutfoldelse gjennom sosiale medier. Digital teknologi hjelper barna til å dele sitt arbeid med et bredere publikum og, ikke minst, samarbeide med fjerntliggende partnere (en essensiell ferdighet i det 21. århundre).

Det gir barna en stemme

Via Twitter, Facebook, og andre store sosiale nettverk får barna tilgang til viktig informasjon om saker og personer fra hele verden. Barn innser at de har en stemme de ikke hadde før. De kan gi sin støtte til enkelte mennesker eller uttrykke sin mening i en viktig sak.WordItOut-word-cloud-3165100 (1)

«WORDITOUT»
Click on the link above to see this word cloud at WordItOut.

Kilde:

Social Media, Social Life: How Teens View Their Digital Lives (2012)

 https://www.commonsensemedia.org/research/social-media-social-life-how-teens-view-their-digital-lives  26.06.2018


Reklamer

Fremtidsskolen er digital

I Artikkelen «Slik bør fremtidsskolen være» (11.06.2018) får vi vite hva skoleforskere ved OsloMet mener om hva som må til for å skape den beste skolen for fremtiden.

«Louise Mifsud og hennes forskningskollegaer Bård Ketil Engen og Tonje Hilde Giæver som forsker på digital kompetanse i skolen, fremhever at digitale læringsressurser kan bidra til økt faglig forståelse fordi elevene selv aktivt bearbeider og produserer faglig innhold.

Gjennom bruk av digitale læringsressurser kan også læreren legge til rette for gode læringsaktiviteter som inkluderer kreativt arbeid og samarbeid. Digitale læringsressurser omhandler alt fra nettsteder, nettbrett, smarttelefon, PC og programvare for å produsere og redigere multimodalt innhold.

– Det er ingen tvil om at fremtidsskolen er svært digital, sier førsteamanuensis Jan Merok Paulsen.

– Her vil barna og ungdommen sette standarden selv. Både dagens og morgendagens skole befolkes av barn og unge som har smartteknologien under huden.

Han understreker at digital teknologi muliggjør kreativ og innovativ læring, samtidig som teknologien gir elevenes og lærernes arbeid struktur.»

Kva slags nytte har vi av nynorsk?

Nynorsk som skolefag eller som del av norskfaget er litt aktuelt for tida.
Vi har spurt nokre elevar på ungdomsskulen om kva for slags nytte vi kan ha av nynorsk.

Det var 7 alternative svar, og dei kunne velje flere svar.
Spørsmålet var Kva er bra med nynorsk?
Det første alternativet («Ikkje noko av det») kan vi tolke på 2 måtar:

  1. Eg liker nynorsk av andre grunnar enn det som er nemnt her,  eller:
  2. Eg synest nynorsk er unyttig.

Totalt 42 elevar med 48 avkryssingar:

  • Ikkje noko av det 18
  • Det er fint å lære eit nytt skrivespråk 14
  • Eg kan lese masse fine bøker som er skrive på nynorsk 9
  • Det liknar på dialekta mi 6
  • Nynorsk har mange heilnorske ord som er norrøne og veldig gamle 4
  • Betre å skrive med ord som liknar meir på dialekta vår og som liknar mindre på dansk 3
  • Foreldra mine/nokre eg kjenner skriv nynorsk 2

Bildet er skjermdump frå  Google regneark

Multitasking

Usikker på nytteverdien, men mange av elevene våre engasjerte seg i dette forrige skoleår. (Konkurranseinstinktet var på plass.) De fleste var mye flinkere enn læreren. (Som forventet. Synes å huske at noen greide 100+ p. på det første spillet.)

Er «Multitasking» en nyttig ferdighet? Mange mener de er gode på å gjøre flere ting samtidig. Andre hevder at begrepet er ubrukelig og at når man tror man gjør flere ting samtidig, er det i virkeligheten «task-switching» man bedriver. Mao. kan du ikke gjøre 2 ulike læringsoppgaver samtidig!
I alle fall: Kan man trene det vha. spill som dette, har det nytteverdi?
http://multitaskgames.com

Hvorfor jeg skriver blogg

Bloggen min oppdateres en gang i blant. Tema i bloggen er undervisning og læring i skolen, med spesielt fokus på bruk av IKT. Jeg synes dette er spennende temaer, og synes det er flott å lære om det. Jeg henter informasjon fra flere kilder om ulike tema innenfor dette området som jeg fatter interesse for. Så skriver jeg om det på min måte i bloggen min.

Ser at nettloggen på PC-en langt ifra gjenspeiler det jeg bruker nettet til. Det skyldes blant annet at jeg bruker minst 5 ulike enheter (devices) i løpet av en dag. Og at jeg har ulike brukere på Chrome, da med ulik logg. Brukerne skilles ikke enkelt med jobb kontra fritid; bruker dem litt om hverandre.

Grunnen til at denne bloggen oppdateres ganske sjelden er at jeg har andre blogger og hjemmesider jeg skal fordele oppmerksomheten på.

Jeg driver en korps-blogg/hjemmeside og Twitteroppdatering i sammenheng med dette. Samme korps har også en Facebook-side og lukket gruppe som jeg har ansvaret for.

For mitt arbeidssted driver jeg en hjemmeside og en Facebook-side. Twitter-kontoen hører med. Personalet har en lukket gruppe som jeg følger opp.

Jeg har en egen privat side for opplæring i musikk som må vedlikeholdes.

Jeg driver også litt slektsforskning – har konto på geni.com og har eget domene i tillegg.

Jeg ser av nettleserloggen min at jeg er innom bestemte sider hver eneste dag.

På jobb:

Epost, Facebook, hjemmeside, læringsplattform,. Ofte ressursene for Omvendt undervisning. Alt handler om oppfølging og oppdatering av skolearbeid, innhenting av ideer og opplegg. Kittys oppgaver hver uke. Kahoot. Ofte innom NDLA og Yammer, Språkrådet, Matematikksentret osv. Og ikke minst GAFE, hvor det ofte dukker opp dokumenter o.a. som deles.

I fritida:

Mer på Facebook og Twitter. Går mer i dybden og leser stoff det er linket til. Følger opp slekt og venner. Bruker Feedly for å abonnere på stoff. (På nettbrettet). Her er det en tendens til å bli for mye, så jeg rekker ikke alt, men har flotte muligheter til å skumme lesestoff med Feedly. På FeedProduserer stoff på korpsets hjemmeside. Leser artikler om interessant stoff jeg finner linker til hos dem jeg følger på har jeg 5 hovedområder og ikke mindre enn 33 kilder jeg abonnerer på, de fleste via RSS. Twitter blad gjennom hver dag, leser aktuelle artikler det er linket til. Jobber også på fritiden med læringsplattform og undervisningsstoff og utforming av ikt-informasjon for kolleger – fordi det er interessant.

Denne teksten er en oppgave i studiet Smart Læring på NTNU våren 2016. Traff vel ikke veldig godt på selve oppgaven, men prøvde å reflektere litt over hva jeg bruker Internett til.

LINKER til ressurser nevnt i innlegget. (Kun private)

https://flaamusikk.wordpress.co

https://www.facebook.com/Flå-Musikkorps-271140019569898/

https://twitter.com/Flamusikk?ref_src=twsrc%5Ejtf

http://notekurs.no

https://feedly.com/i/welcome (For Android)

https://www.geni.com/people/Terje-Årlie/6000000037558933271

https://terjear.wordpress.com

@terjear

Terjear (@terjear) | Twitter

For eller mot mobil på skolen?

I det siste har det vært endel meningsutveksling om bruk av mobiltelefon i skoleverket. Fra mitt ståsted virker det som det slynges ut endel kjappe løsninger på problem som oppstår (eller oppleves) når ny teknologi skal prøves ut blant våre unge håpefulle.

Jeg mener at det ikke finnes smarte og superenkle løsninger – som mange ønsker seg. Jeg tror teknofobiske lærere og andre kanskje her har funnet seg en arena for å spre angst. Argumentene er noe av det samme som da vi fikk «video» og andre nye, farlige ting. Skateboards var jo også generelt forbudt.
Mobilbruk må diskuteres internt på alle skolene og de må finne løsninger som funker lokalt; hva de skal bruke mobilen til og når. Bevisstgjøring og opplæring er ofte bedre enn generelle forbud.
Det er veldig mange hensyn å ta. Men generelt mener jeg at mobil/nettbrett/datamaskin skal brukes kun til pedagogiske eller sikkerhetsmessige formål på skolen. Man kan faktisk ha flere ideer i hodet samtidig, forbud er ikke noe godt signal om samarbeid.
Mobil er dessverre et lite utprøvd og kanskje undervurdert læremiddel/verktøy. Men det krever opplæring av brukerne og kunnskap om hva verktøyet kan gjøre og hva det ikke kan gjøre i læringsarbeidet.

……………………………………………………..

Det finnes jo utallige apper vi kan bruke iundervisning og opplæring. Her er et lite utvalg med noen jeg har brukt:

1) WOLFRAM ALPHA finnes for alle plattformer. Dette er en digital, nettbasert «computer» som gjør utregninger for deg. Veldig kjekt hvis du for eksempel står fast når du løser en likning. Skriv inn x + 2 = 4 og du får utregning og svar. Løsningen vises både med utregning og grafisk (med grafer.) Du kan søke etter f.eks. «Boeing 747″ og få opp både bilde av og info om flytypen. (Opprett en gratis konto for å få fullt utbytte.) http://www.wolframalpha.com/

2) MATHPACK  (for alle plattformer). Øv deg i alle tema i matematikk. Lagre resultatene og prøv om igjen. Samme tema/oppgavetype finnes i 4 vanskegrader og du får prosentangivelse for prestasjonen din. Og så må du prøve å få til bedre neste gang. www.tititaa.com

3)  GEOGEBRA er et verktøy vi bruker ofte i matematikk. Det er en dynamisk konstruksjonsprogram og graf-tegner (blant annet). (Finnes for alle plattformer.) Last ned fra http://www.geogebra.org/cms/nb/download

4) MATHWAYDenne hjelper deg å løse problemer innenfor flere områder i matematikken. Finnes for flere plattformer (Android, iOS.) Funker også som graftegner, i likhet med både Wolfram og Geogebra. Som mange andre tjenester, må du opprette en konto med din epost-adresse. https://mathway.com/

5) DRAGONBOX. Av mattespill kommer vi selvsagt ikke unna DRAGONBOX. Alle bør prøve dette spillet!

6) MYSCRIPT CALCULATOR. I denne kalkulatoren «tegner» du tallene. Appen er fin å bruke spesielt når du skal regne med brøk og kvadratrot, for ikke å snakke om potenser. Finnes også for iOS

7) MATHPAPAPraktisk når du skal sjekke feilene dine (hvis det er noen )

Prøv flere alternativer. Her er veldig mange.

Har også brukt Socrative i flere fag. http://www.socrative.com/apps.php

Vil du prøve en av mine «quiz»-er, start student-appen og gå til rommet mitt! Det er nummer 850321. Velkommen inn!

 


Synkron samskriving på 10.trinn

10. trinn har de jobbet med synkron samskriving.
Elevene gjorde synkron samskriving med samskrivingsverktøyet fra NDLA; http://samskrive.ndla.no/ .
De har lest, studert og diskutert «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen. Som skriveoppgave fikk de å utforme replikkene på sin egen måte. Bruk moderne språk og ungdomsspråk, skriv gjerne på trøndersk!
Elevene jobbet på hver sin PC, og de ble litt overrasket da de oppdaget hva som skjedde. Men de er jo vant til å skrive i praterom, mange av dem, så teknikken burde være kjent.
Deltakerne i dokumentet kan chatte med hverandre mens de skriver, de har et lite vindu nederst på skjermen. Vi synes denne teknikken ga en artig ekstra dimensjon til skrivinga. Det er enkelt å sette i gang, men krever et raskt og stabilt datanett.

et-dukkehjem
(
Trykk på bildet for å forstørre.)