Hvorfor jeg skriver blogg

Bloggen min oppdateres en gang i blant. Tema i bloggen er undervisning og læring i skolen, med spesielt fokus på bruk av IKT. Jeg synes dette er spennende temaer, og synes det er flott å lære om det. Jeg henter informasjon fra flere kilder om ulike tema innenfor dette området som jeg fatter interesse for. Så skriver jeg om det på min måte i bloggen min.

Ser at nettloggen på PC-en langt ifra gjenspeiler det jeg bruker nettet til. Det skyldes blant annet at jeg bruker minst 5 ulike enheter (devices) i løpet av en dag. Og at jeg har ulike brukere på Chrome, da med ulik logg. Brukerne skilles ikke enkelt med jobb kontra fritid; bruker dem litt om hverandre.

Grunnen til at denne bloggen oppdateres ganske sjelden er at jeg har andre blogger og hjemmesider jeg skal fordele oppmerksomheten på.

Jeg driver en korps-blogg/hjemmeside og Twitteroppdatering i sammenheng med dette. Samme korps har også en Facebook-side og lukket gruppe som jeg har ansvaret for.

For mitt arbeidssted driver jeg en hjemmeside og en Facebook-side. Twitter-kontoen hører med. Personalet har en lukket gruppe som jeg følger opp.

Jeg har en egen privat side for opplæring i musikk som må vedlikeholdes.

Jeg driver også litt slektsforskning – har konto på geni.com og har eget domene i tillegg.

Jeg ser av nettleserloggen min at jeg er innom bestemte sider hver eneste dag.

På jobb:

Epost, Facebook, hjemmeside, læringsplattform,. Ofte ressursene for Omvendt undervisning. Alt handler om oppfølging og oppdatering av skolearbeid, innhenting av ideer og opplegg. Kittys oppgaver hver uke. Kahoot. Ofte innom NDLA og Yammer, Språkrådet, Matematikksentret osv. Og ikke minst GAFE, hvor det ofte dukker opp dokumenter o.a. som deles.

I fritida:

Mer på Facebook og Twitter. Går mer i dybden og leser stoff det er linket til. Følger opp slekt og venner. Bruker Feedly for å abonnere på stoff. (På nettbrettet). Her er det en tendens til å bli for mye, så jeg rekker ikke alt, men har flotte muligheter til å skumme lesestoff med Feedly. På FeedProduserer stoff på korpsets hjemmeside. Leser artikler om interessant stoff jeg finner linker til hos dem jeg følger på har jeg 5 hovedområder og ikke mindre enn 33 kilder jeg abonnerer på, de fleste via RSS. Twitter blad gjennom hver dag, leser aktuelle artikler det er linket til. Jobber også på fritiden med læringsplattform og undervisningsstoff og utforming av ikt-informasjon for kolleger – fordi det er interessant.

Denne teksten er en oppgave i studiet Smart Læring på NTNU våren 2016. Traff vel ikke veldig godt på selve oppgaven, men prøvde å reflektere litt over hva jeg bruker Internett til.

LINKER til ressurser nevnt i innlegget. (Kun private)

https://flaamusikk.wordpress.co

https://www.facebook.com/Flå-Musikkorps-271140019569898/

https://twitter.com/Flamusikk?ref_src=twsrc%5Ejtf

http://notekurs.no

https://feedly.com/i/welcome (For Android)

https://www.geni.com/people/Terje-Årlie/6000000037558933271

https://terjear.wordpress.com

@terjear

Terjear (@terjear) | Twitter

Reklamer

Forskning om elevenes motivasjon for matematikk

Veldig interessant å lese oppsummering av forskning på undervisning i matematikk i artikkelen «Sentrale kjennetegn på god læring og undervisning i matematikk» Utdanningsforskning.no.

Dette med elevenes motivasjon er et brennaktuelt tema. Man oppsummerer dette med disse punktene:

( … ) Flere studier har undersøkt hvordan matematikklæreren og klasseromskulturen kan påvirke elevenes motivasjon. Resultatene indikerer at det finnes seks aspekter ved klasseromskulturen som påvirker elevenes motivasjon i matematikk på en positiv måte, i form av økt indre motivasjon og læringsorientering (… Artikkelen viser til ulike forskere… .) :

1-Oppgaver og aktiviteter, som problemløsningsoppgaver, praktiske oppgaver, oppgaver fra dagliglivet og åpne oppgaver.

2-Samarbeid.

3-Elevene blir oppmuntret til å utvikle egne løsningsstrategier (autonomi).

4-Et positivt affektivt klasseromsmiljø (læreren behandler eleven med respekt, lytter til ideene deres og verdsetter deres faglige bidrag).

5-Fokus på læringsprosessen og utvikling av forståelse i matematikk.

6-Læreren gir konkrete og konstruktive tilbakemeldinger, utfordrer elevene og bruker feil og misoppfatninger som en del av læringsprosessen. ( … ) 

Noen forskere (ikke tatt opp spesifikt i denne artikkelen) hevder at det er minst to problemer som kan hindre norske elevers læring i matematikk. Det ene er overdreven bruk av læreboka; mange ser kanskje på læreboka som et overordnet mål i seg selv. At det er boka som er faget: kopier boka – og du kan alt… Forskning har vist at Norge er et av de «ledende» her!
Det andre problemet hevder noen å være språket vårt. I noen, gjerne asiatiske språk er selve matematikkspråket mye mer logisk bygd opp. (Bare ta de naturlige tallene: åtte, ni, ti, ti-en, -unnskyld-, elleve, tolv osv.) Dette sammen med hovedvekt på instrumentelle ferdigheter og prosedyreferdigheter kontra kreativitet og relasjonsforståelse gir oss ikke godt motiverte elever.

Jeg liker veldig godt eksemplet hvor du skal fra et sted til et annet som skal være et bilde på hvordan du kan løse et matematisk problem. Det er to måter å gjøre det på:

  1. Du angir hvordan man skal ta seg fram med nøyaktige anvisninger for hvor du gå skal til høyre eller til venstre. Og dette må du for all del huske!
  2. Du gir deltakeren et omtrentlig kart og kanskje litt starthjelp og lar han finne si egen vei ut fra det han kan fra før.  Deltakeren vil gå litt feil, men får muligheten til å lære av sine feil.

I hvilket tilfelle er det mest sannsynlig at deltakeren finner fram? Og hvem lærer noe underveis og kanskje opplever noe morsomt?
I tilfelle 1) vil det faktisk være fatalt å gjøre en eneste feil – for da har du gått deg bort!

» ( … ) I en undersøkende undervisningskontekst setter læreren opp læringsmålene, men lar elevene selv utforske problemene for å finne mønstre og systemer. Elevene driver aktiv matematisk utforskning og diskuterer egne løsningsstrategier med hverandre. Feil anses som en naturlig del av læringsprosessen. Når elevene får lov til å utforske et felt og diskutere hvordan de tenker med hverandre, oppdager de at matematikk slett ikke er et fag som kun består av å huske hva læreren har sagt. I stedet blir det til et spennende og aktivt fag som består av utforskning på elevenes egne premisser.»

Bildet: Mange har god erfaring med at Geogebra kan være en meget god plattform for utforsking av matematikk:

uten navn

Når kommer vi til det punktet at mattelæreren tør å la læreboka være en «kilde» eller «hjelpemiddel» i stedet for å representere selve faget?

Her er artikkelen:

http://utdanningsforskning.no/artikler/sentrale-kjennetegn-pa-god-laring-og-undervisning-i-matematikk/

Her er ordskyen fra dette innlegget; den viser ganske tydelig hva som er det sentrale:

wordle


Lær deg å lese noter

Oppdatering 09.07.2018


OPPDATERT NYTT NETTSTED er opprettet og er under utvikling.
Det ineholder foreløpig bare 2 kapitler, men det kommer mer etter hvert.
 https://noteknekkeren.no   
 – 
Lær deg å lese noter



Trykk på neste Terjes notekurs
Musikkurset mitt er i drift ennå. Den opprinnelige versjonen er fra 2001! Men notekurs.no er en oppdatert utgave.

 

Du kan høre notene du ser på skjermen. Det er gjennomgang og oppgaver av grunnleggende notelære. Det oppfordres til praktisk musisering underveis. http://notekurs.no

AKTIVITENE I KURSET:

Synge, klappe eller spille – Lytte til musikken – Lage melodier – Lære deg viktige fakta – Svare på spørsmål

  • RYTMISK OPPSTART: – TAKT og RYTME
    Lær deg rytmer og noteverdier – Lær deg å spille rytmer på slagverk.
  • A-KURS: – PENTATON MELODIER
    Lær deg om pentaton skala – Lag en pentaton sang – Lag en pentaton sang på en akkordrekke – Lytteoppgave – pentatone skalaer.
  • B-KURS – 4-TONE-MELODIER
    Lær deg 4-tone-skala – Lag melodi i 4-tonerom – Lytteoppgave – Lær deg dur-skala – Tre lytteoppgaver om durskala
  • C-KURS – DUR-SKALA – MELODIER – INTERVALLER – AKKORDER
    Melodi til en akkordrekke – Lag ny linje til en sang –  – Lær deg om intervaller – Lytteoppgave om intervaller – Lær deg om akkorder – Lytteoppgave om akkorder.

Det ser desverre ut som noen sider «henger» litt. Det kan skyldes programmeringen; noen lydfiler er i «mid»-format. Og lydspilleren er kanskje gammeldags – ikke mange som bruker «mastersound» lenger…

[start-tag:<] embed name=»bkgroundID» src=»[Navnet-på-lydfilen].mp3″ loop=»0″ autostart=»True» hidden=»True» mastersound=»MASTERSOUND»></embed  [avslutt-tag:>]

Lykke til med musikken Trykk på neste http://notekurs.no/

GEOGEBRA

Geogebra er et dynamisk geometriprogram. Det er også en graftegner. Det er velegnet for konstruksjon av figurer, for drøfting av funksjoner og grafisk løsning av likninger, for å nevne noe. Programmet er gratis, finnes for alle typer enheter, og kan lastes ned HER: http://www.geogebra.org/download

På bildet ser du en elev på mellomtrinn som tegnet trekanter inni trekanter. Aktuelle spørsmål: Hva kan man si om forholdet mellom lengden på sidene i den store og den mindre trekanten? Hvilket mønster ser du i regnestykkene? Hvilke sider er halvparten av hvilke? Hvordan kan du vite lengden på sidene?

For eller mot mobil på skolen?

I det siste har det vært endel meningsutveksling om bruk av mobiltelefon i skoleverket. Fra mitt ståsted virker det som det slynges ut endel kjappe løsninger på problem som oppstår (eller oppleves) når ny teknologi skal prøves ut blant våre unge håpefulle.

Jeg mener at det ikke finnes smarte og superenkle løsninger – som mange ønsker seg. Jeg tror teknofobiske lærere og andre kanskje her har funnet seg en arena for å spre angst. Argumentene er noe av det samme som da vi fikk «video» og andre nye, farlige ting. Skateboards var jo også generelt forbudt.
Mobilbruk må diskuteres internt på alle skolene og de må finne løsninger som funker lokalt; hva de skal bruke mobilen til og når. Bevisstgjøring og opplæring er ofte bedre enn generelle forbud.
Det er veldig mange hensyn å ta. Men generelt mener jeg at mobil/nettbrett/datamaskin skal brukes kun til pedagogiske eller sikkerhetsmessige formål på skolen. Man kan faktisk ha flere ideer i hodet samtidig, forbud er ikke noe godt signal om samarbeid.
Mobil er dessverre et lite utprøvd og kanskje undervurdert læremiddel/verktøy. Men det krever opplæring av brukerne og kunnskap om hva verktøyet kan gjøre og hva det ikke kan gjøre i læringsarbeidet.

……………………………………………………..

Det finnes jo utallige apper vi kan bruke iundervisning og opplæring. Her er et lite utvalg med noen jeg har brukt:

1) WOLFRAM ALPHA finnes for alle plattformer. Dette er en digital, nettbasert «computer» som gjør utregninger for deg. Veldig kjekt hvis du for eksempel står fast når du løser en likning. Skriv inn x + 2 = 4 og du får utregning og svar. Løsningen vises både med utregning og grafisk (med grafer.) Du kan søke etter f.eks. «Boeing 747″ og få opp både bilde av og info om flytypen. (Opprett en gratis konto for å få fullt utbytte.) http://www.wolframalpha.com/

2) MATHPACK  (for alle plattformer). Øv deg i alle tema i matematikk. Lagre resultatene og prøv om igjen. Samme tema/oppgavetype finnes i 4 vanskegrader og du får prosentangivelse for prestasjonen din. Og så må du prøve å få til bedre neste gang. www.tititaa.com

3)  GEOGEBRA er et verktøy vi bruker ofte i matematikk. Det er en dynamisk konstruksjonsprogram og graf-tegner (blant annet). (Finnes for alle plattformer.) Last ned fra http://www.geogebra.org/cms/nb/download

4) MATHWAYDenne hjelper deg å løse problemer innenfor flere områder i matematikken. Finnes for flere plattformer (Android, iOS.) Funker også som graftegner, i likhet med både Wolfram og Geogebra. Som mange andre tjenester, må du opprette en konto med din epost-adresse. https://mathway.com/

5) DRAGONBOX. Av mattespill kommer vi selvsagt ikke unna DRAGONBOX. Alle bør prøve dette spillet!

6) MYSCRIPT CALCULATOR. I denne kalkulatoren «tegner» du tallene. Appen er fin å bruke spesielt når du skal regne med brøk og kvadratrot, for ikke å snakke om potenser. Finnes også for iOS

7) MATHPAPAPraktisk når du skal sjekke feilene dine (hvis det er noen )

Prøv flere alternativer. Her er veldig mange.

Har også brukt Socrative i flere fag. http://www.socrative.com/apps.php

Vil du prøve en av mine «quiz»-er, start student-appen og gå til rommet mitt! Det er nummer 850321. Velkommen inn!

 


Synkron samskriving på 10.trinn

10. trinn har de jobbet med synkron samskriving.
Elevene gjorde synkron samskriving med samskrivingsverktøyet fra NDLA; http://samskrive.ndla.no/ .
De har lest, studert og diskutert «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen. Som skriveoppgave fikk de å utforme replikkene på sin egen måte. Bruk moderne språk og ungdomsspråk, skriv gjerne på trøndersk!
Elevene jobbet på hver sin PC, og de ble litt overrasket da de oppdaget hva som skjedde. Men de er jo vant til å skrive i praterom, mange av dem, så teknikken burde være kjent.
Deltakerne i dokumentet kan chatte med hverandre mens de skriver, de har et lite vindu nederst på skjermen. Vi synes denne teknikken ga en artig ekstra dimensjon til skrivinga. Det er enkelt å sette i gang, men krever et raskt og stabilt datanett.

et-dukkehjem
(
Trykk på bildet for å forstørre.)