*Arbeidsplan i it’s learning

Utprøving av en nettbasert arbeidsplan våren 2013

INNHOLD

Mål, begrunnelser og beskrivelser

1 Verktøyet heter Planlegger.

2 Kompetansemål i faget.

3 Innstillinger for Planleggeren.

4 Kolonne-innstillingene som er gjort på denne planen

5 Sett inn ulike fag.

6 Legg til Tema

7 Legg inn kompetansemål og eventuelle ressurser

8 EKSEMPEL: Innstillinger for et av temaene i planen.

9  En viktig innstilling på Dashbordet.

#

Mål, begrunnelser og beskrivelser:

  • Vi unngår sløsing med papir. Besparelse ligger anslagsvis på 100 kr for hver elev/år.
  • Elevene finner oppdatert informasjon når de trenger det.
  • Elevene bruker Internett mye, og det er derfor naturlig med en klikkbar online plan.
  • Det blir naturlig for elevene å finne all informasjon nettbasert.
  • Særdeles viktig aktuell informasjon kan i tillegg skrives på oppslagstavle i klasserommet.
  • Lærerne jobber mer effektivt (Gjør mindre «unødvendig» arbeid). Kun strengt nødvendig info skrives i planen.
  • Alle elevene har alltid tilgang til all viktig informasjon hvis lærerne publiserer konsekvent.
  • Planen må kunne omarbeides på en enkel måte, være fleksibel. En online plan kan endres daglig om nødvendig.
  • Planen må alltid være tilgjengelig for foreldre og lærerne på klassetrinnet
  • Planen ligger i et felles info-fag for klassetrinnet hvor foreldre har tilgang. (Foreldre har ikke tilgang til de vanlige fagene hvor det foregår vurdering/kommunikasjon).
  • Planen er » klikkbar», deltakerne må kunne finne mer utdypende info, for eksempel læringsmål, bilder, filmer, notater, apps osv. ved å følge lenker (pekere).
  • Planen kan kopieres over til Word og .pdf-format (medfører litt redigeringsarbeid) og kan skrives ut hvis det er nødvendig. (Elever som ønsker det får papirutgave.)
  • Generell informasjon om arbeidsperioden og annet legges i Oppslag på info-fagets Dashbord. Foreldre og andre kan abonnere på disse oppslagene via RSS-mating.

#

1  Verktøyet heter Planlegger.

a) Du setter denne inn i faget via Innstillinger og Fagegenskaper og funksjoner.

image004

b) Kryss av for Planlegger:

image002

#

2  Kompetansemål må legges inn i faget.

Da slipper vi å skrive målene manuelt.
a) Trykk på Kompetansemål og velg fag.

image008

b) Trykk på Finn kompetansemål:

image006

c) Her velger vi Grunnskole og det aktuelle faget. Du må også velge hovedtrinn.

image010

Legg inn kompetansemål i de fagene som skal være med i planen.

#

3  Så til innstillinger for Planleggeren.  

planleggeren

a) Ute til høyre: Trykk på Planleggerinnstillinger. Her setter vi opp titler på kolonnene som skal være i planen.

b) Her ser du hvilke kolonner vi bruker og titlene som er satt inn; FAG, TEMA, Oppgaver i timen, Kompetansemål, Ressurser og Hjemmearbeid.

Blant annet ser du at tittelen «Tema» byttet ut med «FAG» og «Leksjon» er byttet ut med «TEMA».
«Vis på fagside» er de kolonnene vi vil skal vises på fagets Dashbord.
Du kan legge til og fjerne kolonner og lage de titlene du vil ha.

image018

c) Slik ser vår Planlegger ut (øverste del):

planlegger2

#

 4  Her ser du kolonne-innstillingene som er gjort på denne planen:

Se ute til høyre på skjermen: image016

organiserkolonner

Legg merke til forskjellen på innstillinger for Planleggeren og innstillinger for kolonner!
Kolonneorganisering handler om det som skal vises på Dashbordet og rekkefølgen på kolonnene. Du kan dra «Ressurser» så de kommer nedenfor «Hjemmearbeid» for eksempel.

#

5  Nå kan det settes inn ulike fag.

Sett inn nye fag under hverandre. Disse radene blir konstante (ikke slett «FAG»!). Lag en god rekkefølge. I denne planen er rekkefølgen: Skriftlige fag, muntlige fag, praktiske fag og tilvalgsfag; totalt 15 fag.

Så er det å fylle fagene med innhold. Husk å trykke Lagre-knappen der denne finnes!

#

6  Legg til Tema:

Velg «Legg til Tema» (dette heter «Leksjon» i den opprinnelige innstillingen). Trykk Enter-tast. Trykk på Temanavnet og du får opp en arbeidsflate med masse verktøy.

To VIKTIGE ting for at planen skal vises for elevene:

a) Status må være aktiv:

image020

b) Gjeldende tidsrom må settes inn:

image022

#

7  Nå legger vi inn kompetansemål og eventuelle ressurser (linker til innhold):

image024

«Aktivitet» er ikke med i akkurat denne planen, så det punktet bruker vi ikke.

Som ressurs er det veldig vanlig å legge inn en link til et sted/verktøy i it’s learning eller et eksternt nettsted.

Vi skal legge inn en link («Peker«) som en ressurs. Slik legger du til ressursen:

a) Trykk på Ressurs.
image026

b) I neste vindu: Opprett ny ressurs.

Sett inn en tittel. Velg Peker (=Link/Lenke) som Type.
Når du trykker på Opprett ny ressurs, lages det en link.
Denne linken er foreløpig tom!

c) (Rull nedover og) trykk på Lagre.

d) Trykk på linken. Trykk på Rediger opp til høyre for å lime inn adressen til nettstedet du skal linke til. (Rediger linken! )

e) Fyll ut skjemaet. URL med nettadressen. Aktiv: Ja. Åpne i «Nytt vindu».      Og trykk Lagre.

  1. image028

#

EKSEMPEL: Her ser du innstillinger for et av temaene i planen:

 Start og stopp er søndager. Legg merke til at planen er for fire uker i dette temaet.

image030

#

9  En viktig innstilling på Dashbordet.

Du må velge visningstype; lærer eller elev eller gjest:

vis-som

Planen vil vises forskjellig for ulike deltakergruppene. Sjekk dette i visninga på Dashbord og på Planlegger (i venstre meny) for å se hvordan hele planen ser ut for elevene.

Slik ser planen ut på elevens dashbord:

planlegger_dashbord

For å redigere, må du velge Vis som Lærer

(I eksemplet har IKT-ansvarlig på forhånd lagt inn innstillinger for klassetrinnet; punkt 1-5. Lærerne legger inn TEMA i sine FAG.)

#

Falt for fristelsen i å lage en ordsky av innlegget:

Planen

http://www.wordle.net/

###

* Digitale ferdigheter

Her skal jeg prøve å drøfte og klargjøre litt omkring «digitale ferdigheter».

Kilde nr 1 er «MONITOR – rapport om skolens digitale tilstand i 2012«.

Digital kompetanse er en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen og videregående opplæring.  Skolens lærerplaner stiller krav om at IKT skal brukes i alle fag på alle trinn.

Her er rapporten i pdf-format  – Du finner den hos IKT-senteret

Mestringsområder i forhold til digital kompetanse er definert slik : 

• Operativ bruk av IKT
• Å tilegne seg og behandle digital informasjon
• Produsere og bearbeide digital informasjon
• Digital dømmekraft
• Kommunisere digitalt

Her er en kortfattet forklaring til punktene:

Operativ bruk av IKT

Operativ bruk av IKT dreier seg om å kunne anvende en datamaskin og annet digitalt utstyr, hvordan man lagrer, søker og gjenfinner filer og data, hvordan man behandler dataene sine på en sikker og trygg måte, og hvordan man installerer og vedlikeholder relevant programvare.

Produsere og bearbeide digital informasjon

Å bruke digitale verktøy til å produsere og bearbeide digital informasjon innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, som for eksempel sammensatte tekster til egen læring.

Å kommunisere digitalt

Å kommunisere digitalt innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til digitalt samarbeid i læring, selvrepresentasjon på Internett, samt presentasjon av kunnskap og kompetanse til ulike mottakere.

Digital dømmekraft

Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, samt å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett. Digital dømmekraft dreier seg både om hvordan vi bør oppføre oss overfor andre på Internett og hvilke forholdsregler som er aktuelle ved bruk av Internett. Når det gjelder hvordan vi oppfører oss overfor andre, så dreier det seg om regler for å bruke noe som andre har utviklet og digital mobbing. Når det gjelder forholdsregler ved bruk av Internett, så er det viktig for barn og unge å tenke gjennom hvilke opplysninger de kan gi fra seg. Er det for eksempel riktig å gi fra seg brukernavn og passord til en profil?

Å tilegne seg og behandle digital informasjon

I Monitor 2011 har vi også valgt å legge ekstra vekt på søk, bruk og vurdering av kilder, med andre ord tilegnelse og bearbeidelse av digital informasjon. Vi er i denne rapporten interessert i å se nærmere på hvilke strategier elever og lærere har for å innhente, vurdere og bearbeide informasjon fra digitale kilder, samt hvordan skoleledere legger til rette for læring og kompetanseheving innenfor dette feltet.


Flere kilder:

Eva 2.0 har drøftet begrepet i sin blogg her: http://evabra.files.wordpress.com/2009/10/digital-kompetanse1.pdf

Denne presentasjonen på http://www.slideshare.net er en flott drøfting av hva digital kompetanse skal være.

* Å søke på Internett

Her er en humoristisk (sarkastisk?) kommentar til ferdigheter i det å søke etter og finne informasjon

Personen til venstre prøver å finne informasjon, men ferdighetene er vel utilstrekkelige, for å si det pent …

Trykk på bildet for å åpne original utgave i full størrelse.  Trykk HER for å se min utgave av tegningen på SlideShare

Bilde fra http://www.b3tards.com

http://www.stumbleupon.com/su/2BZY2q/www.b3tards.com/u/ee0d0a7dc532064da1b6/scrollwheel.gif/

* Elevundersøkelsen – om IKT

Les om undersøkelsen HER…

Noen tolkninger av undersøkelsen er kanskje litt overraskende. Noe omskrevet og med mine tolkninger i parentes.

  • 3,7 prosent av elevene har opplevd digital mobbing fra en eller flere lærere (SJOKK!)
  • 3,4 prosent har opplevd digital mobbing fra andre voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller mer (SJOKK!)
  • Færre oppgir at de en sjelden gang har blitt utsatt for digital mobbing. (FINT :-))
  • Flere som ikke i det hele tatt har opplevd digital mobbing. (FINT :-))
  • digital mobbing ikke er like utbredt som «tradisjonell» mobbing. (FINT :-))
  • Gutter oppgir oftere enn jenter at de er digitalt mobbet  (JAVEL …)
  • forekomsten av digital mobbing øker med alderen. Dette gjelder opp til 10. trinn, hvor forekomsten av digital mobbing flater ut og deretter blir redusert. (TJA. Det høres lovende ut men stakkars ofrene i 10.trinn!)

I verste fall kan man i visse tilfelle lure på om svarene og tolkninga er til å stole på. Blir virkelig ca gjennomsnittlig 1 elev pr klasse  (3,7 %) mobbet digitalt av læreren? Det må være lov å antyde at det virker litt usannsynlig. Her må man kanskje se på definisjonen på mobbing som forhåpentligvis er lagt inn i Elevundersøkelsen: «Spredning av ondsinnete meldinger eller bilder.» For å si som elevene: «Serr???»


Noen av spørsmålene elevene fikk i Eleveundersøkelsen 2012:

Spørsmål om digital mobbing

Det er lagt inn to bolker med spørsmål om digital mobbing. Spørsmålene er obligatoriske for alle elever som svarer på undersøkelsen.

  • Hvor ofte har du opplevd at noen av disse personene har brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av deg?
  • Hvor ofte har du brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av andre elever?
  • Hvorfor har du sendt og spredd ondsinnede meldinger om og bilder av andre elever?

Spørsmål om IKT

Det er også lagt inn to nye bolker med tilleggsspørsmål om IKT. Disse er tilgjengelige som tilleggsspørsmål for skoleledere med elever fra og med 8. trinn til og med Vg3.

Spørsmålene er:

I hvilken grad er du enig i følgende utsagn om bruk av digitale verktøy i opplæringen?

  • Jeg lærer mer når vi bruker digitale verktøy i opplæringen.
  • Jeg blir mer motivert for skolearbeid ved å bruke digitale verktøy i undervisningen.
  • Bruk av digitale verktøy gjør det vanskeligere å konsentrere seg om skolearbeidet.
  • Andre elevers bruk av digitale verktøy uroer og hindrer læring.

I hvilken grad er du enig i følgende påstander om nettvett (informasjonskompetanse og digital dømmekraft)?

  • Jeg har fått god opplæring i informasjonsinnhenting (hvordan jeg effektivt kan søke opp og finne relevant informasjon).
  • Skolen har gitt meg god opplæring i kildekritikk (hvordan jeg kan gjøre meg opp en mening om i hvilken grad jeg kan stole på informasjonen som jeg har hentet).
  • Jeg har fått god opplæring i å bruke kildeliste (hvorfor det er et krav om å vise til opphav, og hvordan slike referanser skal skrives).
  • Jeg har fått god opplæring i å bruke sitater.
  • Jeg har fått god opplæring i nettvett på skolen (faren ved å gi fra seg personlig informasjon, og hvordan vise respekt for hverandre på nett).
  • Jeg praktiserer godt nettvett.


Noen konklusjoner gjengis her:

Digital mobbing

I tillegg til å svare på mer overordnede spørsmål om de er blitt mobbet og om hvem som har mobbet dem, har elevene i vår også svart på spørsmål om digital mobbing. Digital mobbing har vi her definert som «opplevelse av at noen bruker Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger eller bilder av en person».

Elevene er ikke spurt hvor ofte de har opplevd digital mobbing spesielt, slik det er gjort på det overordnede spørsmålet om de blir mobbet, så det er vanskelig å sammenligne direkte. Analyser viser likevel at det er overlapp mellom de som oppgir at de blir mobbet på tradisjonelt vis på skolen og de som oppgir at de blir digitalt mobbet. Ca. 35 prosent av elevene som oppgir at de er digitalt mobbet oppgir også å ha blitt mobbet på tradisjonelt vis.

Analysen viser at 4,9 av elevene oppgir at de har opplevd at digital mobbing fra elever fra klassen og 4,6 prosent fra andre elever to til tre ganger i måneden eller mer. 3,7 prosent har opplevd digital mobbing fra en eller flere lærere og 3,4 prosent fra andre voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller mer. 4,6 prosent av elevene oppgir at de har opplevd digital mobbing fra ukjente.

Den store forskjellen mellom digital mobbing og «tradisjonell» mobbing, er at færre oppgir at de en sjelden gang har blitt utsatt for digital mobbing. Dermed er det flere som ikke i det hele tatt har opplevd digital mobbing. Tilsvarende er det færre som er involvert i digital mobbing sett i forhold til «tradisjonell» mobbing. Forskerne skriver i analysen at dette kan tyde på at digital mobbing ikke er like utbredt som «tradisjonell» mobbing.

Gutter oppgir oftere enn jenter at de er digitalt mobbet, og forekomsten av digital mobbing øker med alderen. Dette gjelder opp til 10. trinn, hvor forekomsten av digital mobbing flater ut og deretter blir redusert.

Forskerne har ekskludert svarene fra elever som oppgir at de er digitalt mobbet av alle grupper flere ganger i uken fra analysene. Det er 1,9 prosent av elevene.

* Hvorfor viser Facebook annonser?

Bedrifter ønsker å få frem budskapet sitt til de rette personene. De betaler Facebook for å levere annonser til personer som kan være interessert i dem – uansett om de klikker på annonsene eller ikke.

Hvor mange Facebook-brukere vet hvordan annonsering fungerer i Facebook?  Vet du hvordan Facebook sprer informasjon om deg?

Du kan lese om personvern og annet i retningslinjene – det er dem du signerer når du åpner en konto …. Lykke til med lesning!
Det er 18 hovedområder og mer enn 100 underpunkter, og siden inneholder ikke mindre enn 4647 ord!

Vær med på en spørreundersøkelse som gjelder regler bildebehandling:


Med stor takk til  Senter for IKT i utdanningen  
  
(Fasitsvaret finner du HER)



FASIT