*Elevene trives og lærer med IKT

2012-09-23 13.34.51

Kosetimer

Her om dagen hadde noen klasser på ungdomstrinn i oppdrag å lage en presentasjon av samenes historie og kultur. Oppgaven var både i norsk og samfunnsfag. De skulle bruke Internett-kilder og lage en skjerm-presentasjon med tekst, bilder og lyd. Det skulle ikke være framføring (alle – eller nesten alle – pustet lettet ut …).
Så all kunnskapen i temaet måtte vises fram på skjermen. Dermed fikk vi 100 % fokus på en skapende prosess, uten «stresset» med det å måtte stå fram, som altså noen er bekymret for.

Denne typen produksjon krever at det blir endel tekst på skjermen. Utfordringen da blir å velge ut det som er vesentlig. I en muntlig presentasjon med såkalt skjermstøtte bør det jo være svært lite tekst og mest bilder og grafikk for å støtte framlegginga. Det er dermed en annen type arbeidsoppgave.

Freden i klasserommet

Da vi kom igang og alle visste hva de skulle gjøre, senket det seg en fred over klasserommet som det er en stund siden vi observerte! Man skulle vel tro det motsatte ville skje? Her er det fritt fram! En forklaring kan være at elevene har så langt i skoleåret hatt veldig mye arbeid med lærebøker og skrivebøker. Mye bruk av IKT, ja, men ikke med medier som i dette tilfellet.
De koste seg ved å få være kreative. Alle var blide og veldig seriøst opptatt. Det handlet om å lage et fint design. Bruke farger og skrifttyper. Leite etter de beste videoene med Mari Boine og andre. Klippe, lime, flytte, ombrekke tekst/bilder … Redigere (det vil som regel bety å korte ned teksten), prioritere. Dele inn i avsnitt. Lage overskrifter. Få fram stoffet tydelig.

Totalt sett en  veldig fin arbeidsprosess over noen få skoletimer. Arbeidet skulle være enkeltvis, men det var lov å ta imot hjelp.

Introen

Introduksjonen gjorde vi med en presentasjon fra Dammskolen. Elevene så en presentasjon med en strukturert tekst, bilder og en stemme som leste opp innholdet. Den var (selvsagt) innenfor temaet. Du kan se den HER. Det funket fint som en start på temaet og ikke minst som et eksempel på en sammensatt tekst. God struktur, fin bruk av bilder. Innholdet kommer tydelig fram, som jo er det viktigste.

De fleste elevene ønsket å bruke PowerPoint, kanskje mest siden dette er installert på skolens PC-er. Mange brukte Prezi. Her var det nok en liten «bøyg» for noen å få det sammen som de ville. Men kult med dynamikken på skjermen! Noen laget også presentasjonen i Minecraft. Svært få ville bruke Win MovieMaker, som var installert.
Det ble foreslått også andre programmer, men da måtte elevene bruke privat utstyr: Photostory, Evernote, I tillegg den nettbaserte Mindomo, Dette er alle programmer hvor du kan sette inn både tekst, linker, bilder og video.

Arbeidet

Vi la vekt på at innholdet skal være sentralt. Designet var denne gangen underordnet. Stoffet måtte ha en god rekkefølge, man måtte bruke fagord (begreper) – viktig å få  med. Viktig også å bruke sitt eget personlige, naturlige språk. Kildebruk må oppgis, også på dette feltet er det nok også mye å lære. Passelig mengde med bilder (de beste bildene!) og lyd. Hvordan skal man sette inn lyd eller video i PowerPoint og sikre seg at den blir med når PPT-filen flyttes over til en annen enhet? Det enkleste blir å linke til en video på Youtube. (Joda, det går an å integrere en video i PowerPoint.)

Et tips var å ha f.eks. 8 lysbilder eller sjekke om det tar ca 3 minutter å se på hele presentasjonen, da blir det passelig mye!

Læring

Læringsmål i samfunnsfag:
*Samane sin kultur og historie – presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet

Læringsmål i norsk:
*Lage sammensatte tekster – bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
*gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland
*Personvern og opphavsrett – gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster

Vurdering

Uten karakter på design og utforming. Vurdering med karakter på faglig innhold. Her var det vekt på om eleven gjennom presentasjonen viste faglige kunnskaper, innsikt og forståelse. En stor utfordring er selvsagt arbeidskravet som handler om å : «- drøfte forholdet deira til storsamfunnet».  De flinkeste elevene ville skåre på dette spørsmålet. Svakere elever vil slite litt. Men det er en flott samfunnsfaglig oppgave.

Neste gang

Tipper at elevene mer enn gjerne blir med på en liknende oppgave også seinere. Det er artig å være både kunstner, forfatter og redaktør.

Advertisements

* Slik kan du bruke ‘RSS’

Hva er ‘RSS’?

(I faktateksten er det linker til Wikipedia)

RSS betyr Really Simple Syndication). Vi kan gjerne kalle det «levende bokmerker« eller «nyhetsmating»En nettleser eller RSS-leser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk –  vi kan abonnere på nyhetsbaserte nettsteder«Syndication» (Syndikering) betyr egentlig at man sender samme stoff til flere medier. Seinere er man gått over til betegnelsen RDF Site Summary. Etter hvert regner vi med at Atom tar over for RSS-formatet.

Slik finner du RSS-adressen

  1. Adressen til RSS-mating er ofte på denne formen:  terjear.wordpress.com/rss eller denne: terjear.wordpress.com/feed, slik at RSS eller ordet Feed blir en mappe under sidens domenenavn.
  2. Ofte finner du RSS-symbolet på nettsiden:  Da kan du kopiere adressen (bruk høyre musetast). Eller du trykker på RSS-knappen så en side åpnes. Så kopierer du det som står i adressefeltet.
  3. Ofte står ordet ‘RSS‘ eller ‘Abonner‘ på nettsiden. På siden du er på nå kan du se ut til høyre og gå nedover – du finner RSS-matingen på «Innlegg RSS» (under Meta). I alle tilfelle limer du adressen i leseren etterpå.

Noen verktøy for RSS-mating

1) På igooglehttp://www.google.no/ig finner vi flere verktøy. De fleste har sikkert brukt Gmail og Google Maps. Etter  ha åpnet siden og logget inn, kan du velge «Mer» (se bildet). Velg «Leser» eller «Reader«.

I leseren legger du inn RSS-adressen ved å trykke på «Abonner» og så lime inn denne.

2) igoogle vil gå ut av bruk neste år. Hvorfor ikke ta i bruk et alternativ med det samme? Du kan bruke Leser som et selvstendig verktøy, slik du kanskje allerede gjør med e-post? Adressen til Google sin Leser/Reader er http://www.google.no/reader.

App til mobil finner du her.
Google-appen synes jeg er funksjonell på både telefon og nettbrett.

3) I de fleste nettlesere finner vi et eller annet sted at vi kan abonnere på RSS. I Chrome er det i tillegg noe som heter «Google Reader Notifyer». I andre nettlesere må du se etter ordene Feed/Mating, Reader/Leser, RSS/Atom.

4) Det aller beste alternativet er imidlertid å bruke et dediktert program som kan hente inn flere typer av «matinger». Jeg bruker Netvibes.  Netvibes funker flott på min PC, men på en 4′ telefonskjerm blir alle faner og matinger selvsagt alt for mye på en gang. På telefonen er det bedre å bruke Reader/Leser i tillegg til e-postklient og apper for FB og Twitter og annet.

Netvibes kan du opprette mange Dasbords (jeg trenger bare ett …) På dashbord setter jeg til så mange faner jeg trenger og legger inn ressurser innenfor hver fane.
På bildet nedenfor ser du toppen av mitt dashbord jeg har kalt «PRIVAT». Du ser at jeg har laget flere faner så det er lett å finne stoffet.

Slik bruker jeg RSS

Her er en punktliste over de ressursene jeg kan lese i Netvibes (PC), Google Reader, e-post, været (telefon og nettbrett):

  • været
  • e-post
  • RSS-mating fra dagsavisene
  • Facebook og Twitter
  • RSS fra diverse nettsider i temaer jeg er interessert i, totalt 12 sider/matinger.
  • RSS-mating fra it’s learning for skolen der jeg arbeider til daglig (varslinger fra ulike fag jeg abonnerer på).

Fra it’s learning til hjemmesiden

I profesjonell sammenheng bruker jeg RSS for å automatisk kopiere over innhold fra et nettsted til et annet. Redigering av min skoles hjemmeside foregår i it’s learning. Nyhetsoppslag blir matet inn i vår skoles områdekommunens nettsider. Dette er gjort ved å hente/kopiere RSS-adressen i knappen «Abonner» i it’s learning og lime den inn i redigeringsverktøyet på hjemmesiden. På hjemmesiden blir det da laget en automatisk overskrift: «Aktuelt» og tekst og bilder kopieres av seg selv – hver gang vi skriver nye oppslag. På skolens hjemmeside er sidetitlene som blir matet via RSS fra it’s learning: «Skolen vår», «SFO», «FAU», «Rådgiveren», «Foreldre», «IKT og læring, LMS». Det er ulike personer som har ansvar for de ulike undersidene.

Fra WordPress («hjemmeside») til Facebook

Jeg bruker også RSS for å overføre  stoff fra hjemmesiden til Facebook. I WordPress kan man legge inn automatisk mating til flere nettsteder som Facebook, Twitter, Tumblr, Stumblupon, LinkedIn osv. Men i noen tilfeller ønsker jeg at oppslagene skal se annerledes ut i Facebook. Derfor bruker jeg i stedet app-en «RSS for pages«, som finnes der.

* Vil du skjule IP-adressen din?

Finn din egen IP-adresse.

Mange mennesker tror at de er «usynlige» når de surfer på nettet. I et tidligere innlegg kan du lese om dem som overvåker deg. Veldig mange har ingen anelse om at de kan gjenkjennes ved en IP-adresse på Internett. Jeg synes dette hører under grunnleggende IKT-kompetanse: at man vet noe om hvordan Internett fungerer, hva man må passe seg for, hva som er lurt å gjøre og hvorfor.
Mange av elevene jeg snakker med (ungdomsskole) vet ikke hva IP-adresse er, og de bruker Internett ca 5 timer i døgnet.

På denne siden kan du finne din egen IP-adresse. Adressen din er åpen for alle, og det burde kanskje føles bitte litt skremmende. Ved etterforskning av kriminalitet ser man etter IP-adresser som er lagret av en nettside, fordi de forteller om nett-trafikken til personen. IP-adresser lagres vanligvis i 3 uker. En IP-adresse kan være et mål for skade, for eksempel kan virusangrep rettes mot nettopp din adresse.
Eksempel på lagring: På Wikipedia lagres artikkelforfatternes IP-adresse automatisk (hvis de ikke har et eget brukernavn)  Her ser du oversikt over forfatterne av Portal og deres IP-adresser.

Sjokkerende fakta om deg selv finner du på denne siden.


Hva er «IP-adresse»? Et utklipp fra Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:

IP-adresse

En IP-adresse (av engelskInternet Protocol address) er en unik identifikator eller adresse som tildeles en enhet, f. eks. en PC eller en skriver i et TCP/IP-basert datanettverk. To enheter i et nettverk kan ikke ha samme adresse. Det mest kjente datanettverket som bruker IP-adresser er Internett.

(…) Alle må ha en IP-adresse for å kommunisere over internett, på samme måte som man må ha et telefonnummer for å ringe og bli oppringt i telefonnettet.

IP-adressen skrives i dagliglivet som fire heltall atskilt med punktum, for eksempel 145.97.39.155 (norske Wikipedias IP-adresse). Hvert av de 4 heltallene kan ha verdier fra 0 til 255. (http://no.wikipedia.org/wiki/IP-adresse)


Vil du skjule din IP-adresse, så finnes det løsninger.

Internet Explorer

1) Se på denne siden (Nettbladet, norsk) og 2) se Se på denne siden (Hide your IP-adress, engelsk).

3) Internet Explorer har en løsning hvis du vil skjule nett-trafikken din. «In-Private»er et tillegg i nettleseren som du aktiverer ved å åpne verktøy-menyen og velge «Sikkerhet «(«Safety») og «In-Private…». Se på illustrasjonene:

hvordan-kan-man-skjule-ip-adressen

Dette vinduet kommer fram:

hvordan-kan-man-skjule-ip-adressen

Les mer hos Microsoft

Google Chrome

Google Chrome har en tilsvarende, som dekaller «Inkognitomodus».
Les om den på https://support.google.com/chrome/bin/answer.py?hl=no&answer=95464

* Elevundersøkelsen – om IKT

Les om undersøkelsen HER…

Noen tolkninger av undersøkelsen er kanskje litt overraskende. Noe omskrevet og med mine tolkninger i parentes.

  • 3,7 prosent av elevene har opplevd digital mobbing fra en eller flere lærere (SJOKK!)
  • 3,4 prosent har opplevd digital mobbing fra andre voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller mer (SJOKK!)
  • Færre oppgir at de en sjelden gang har blitt utsatt for digital mobbing. (FINT :-))
  • Flere som ikke i det hele tatt har opplevd digital mobbing. (FINT :-))
  • digital mobbing ikke er like utbredt som «tradisjonell» mobbing. (FINT :-))
  • Gutter oppgir oftere enn jenter at de er digitalt mobbet  (JAVEL …)
  • forekomsten av digital mobbing øker med alderen. Dette gjelder opp til 10. trinn, hvor forekomsten av digital mobbing flater ut og deretter blir redusert. (TJA. Det høres lovende ut men stakkars ofrene i 10.trinn!)

I verste fall kan man i visse tilfelle lure på om svarene og tolkninga er til å stole på. Blir virkelig ca gjennomsnittlig 1 elev pr klasse  (3,7 %) mobbet digitalt av læreren? Det må være lov å antyde at det virker litt usannsynlig. Her må man kanskje se på definisjonen på mobbing som forhåpentligvis er lagt inn i Elevundersøkelsen: «Spredning av ondsinnete meldinger eller bilder.» For å si som elevene: «Serr???»


Noen av spørsmålene elevene fikk i Eleveundersøkelsen 2012:

Spørsmål om digital mobbing

Det er lagt inn to bolker med spørsmål om digital mobbing. Spørsmålene er obligatoriske for alle elever som svarer på undersøkelsen.

  • Hvor ofte har du opplevd at noen av disse personene har brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av deg?
  • Hvor ofte har du brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av andre elever?
  • Hvorfor har du sendt og spredd ondsinnede meldinger om og bilder av andre elever?

Spørsmål om IKT

Det er også lagt inn to nye bolker med tilleggsspørsmål om IKT. Disse er tilgjengelige som tilleggsspørsmål for skoleledere med elever fra og med 8. trinn til og med Vg3.

Spørsmålene er:

I hvilken grad er du enig i følgende utsagn om bruk av digitale verktøy i opplæringen?

  • Jeg lærer mer når vi bruker digitale verktøy i opplæringen.
  • Jeg blir mer motivert for skolearbeid ved å bruke digitale verktøy i undervisningen.
  • Bruk av digitale verktøy gjør det vanskeligere å konsentrere seg om skolearbeidet.
  • Andre elevers bruk av digitale verktøy uroer og hindrer læring.

I hvilken grad er du enig i følgende påstander om nettvett (informasjonskompetanse og digital dømmekraft)?

  • Jeg har fått god opplæring i informasjonsinnhenting (hvordan jeg effektivt kan søke opp og finne relevant informasjon).
  • Skolen har gitt meg god opplæring i kildekritikk (hvordan jeg kan gjøre meg opp en mening om i hvilken grad jeg kan stole på informasjonen som jeg har hentet).
  • Jeg har fått god opplæring i å bruke kildeliste (hvorfor det er et krav om å vise til opphav, og hvordan slike referanser skal skrives).
  • Jeg har fått god opplæring i å bruke sitater.
  • Jeg har fått god opplæring i nettvett på skolen (faren ved å gi fra seg personlig informasjon, og hvordan vise respekt for hverandre på nett).
  • Jeg praktiserer godt nettvett.


Noen konklusjoner gjengis her:

Digital mobbing

I tillegg til å svare på mer overordnede spørsmål om de er blitt mobbet og om hvem som har mobbet dem, har elevene i vår også svart på spørsmål om digital mobbing. Digital mobbing har vi her definert som «opplevelse av at noen bruker Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger eller bilder av en person».

Elevene er ikke spurt hvor ofte de har opplevd digital mobbing spesielt, slik det er gjort på det overordnede spørsmålet om de blir mobbet, så det er vanskelig å sammenligne direkte. Analyser viser likevel at det er overlapp mellom de som oppgir at de blir mobbet på tradisjonelt vis på skolen og de som oppgir at de blir digitalt mobbet. Ca. 35 prosent av elevene som oppgir at de er digitalt mobbet oppgir også å ha blitt mobbet på tradisjonelt vis.

Analysen viser at 4,9 av elevene oppgir at de har opplevd at digital mobbing fra elever fra klassen og 4,6 prosent fra andre elever to til tre ganger i måneden eller mer. 3,7 prosent har opplevd digital mobbing fra en eller flere lærere og 3,4 prosent fra andre voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller mer. 4,6 prosent av elevene oppgir at de har opplevd digital mobbing fra ukjente.

Den store forskjellen mellom digital mobbing og «tradisjonell» mobbing, er at færre oppgir at de en sjelden gang har blitt utsatt for digital mobbing. Dermed er det flere som ikke i det hele tatt har opplevd digital mobbing. Tilsvarende er det færre som er involvert i digital mobbing sett i forhold til «tradisjonell» mobbing. Forskerne skriver i analysen at dette kan tyde på at digital mobbing ikke er like utbredt som «tradisjonell» mobbing.

Gutter oppgir oftere enn jenter at de er digitalt mobbet, og forekomsten av digital mobbing øker med alderen. Dette gjelder opp til 10. trinn, hvor forekomsten av digital mobbing flater ut og deretter blir redusert.

Forskerne har ekskludert svarene fra elever som oppgir at de er digitalt mobbet av alle grupper flere ganger i uken fra analysene. Det er 1,9 prosent av elevene.

* Ett minutt på Internett

 If you think that not much can possibly happen within 60 seconds, the following infographic will entirely change the way you think. Our «60 Seconds – Things That Happen Every Sixty Seconds» infographic contains 19 interesting facts that occur every sixty seconds.

http://www.go-gulf.com/60scs_v2.jpg

* Nettgenerasjonen

På http://www.fluency21.com/ finner vi http://www.understandingthedigitalgeneration.com/ hvor vi kan lese om ungdommene våre og framtida deres.
I følge Marc Prensky vil våre unge innen de er 21 år –

– bruke minst 10.000 timer på videospill
– sende og motta minst 250.000 email og tekstmeldinger
– se på TV i minst 25.000 timer
– ha observert minst 500.000 reklamer

Hvordan kan våre ungdommer oppnå å bli kritiske og ansvarlige samfunnsborgere?
Vi snakker om digitale ferdigheter som ikke handler om å finne underholdning, utveksle hilsener eller fortelle om seg selv.

* Hei, verden!

Håper mange får nytte av bloggen min.

Bloggen skal handle om IKT med vekt på opplæring i grunnskole o.a. Jeg vil veksle litt mellom å presentere «innovative» ideer, problemstillinger, undervisningsopplegg, oppfinnelser og forklaringer. Artiklene skal være kortfattet og noe av det viktigste innholdet er lenker til kilder som  omhandler det samme.

I en startfase er det vanskelig å si detaljert om hvor bra dette blir og hvilken retning det tar.
Tittelen «Terje 2.0» skriver seg fra en kollega som av og til hilser meg med denne betegnelsen (Jeg er s.k. dataansvarlig på min arbeidsplass.) Noen vil stusse over at navnet likner på «Eva 2.0», som du finner på http://evabra.wordpress.com/ Mye av inspirasjon er nettopp hentet fra denne bloggen.

Alle artikler skal ha bilde, og eieren skal alltid krediteres ved at det linkes til nettsiden hvor bildet er hentet fra.
Viktige kilder er http://evabra.wordpress.com/http://arnek.wordpress.com/http://www.stumbleupon.com/ (der jeg velger ‘science’, ‘Internet’, ‘computers’ osv. som interesseområde) Finn ut mer på http://www.stumbleupon.com/blog

Eksempel fra http://dornob.com/transparent-tv-sleek-clean-see-through-screen-design/

See-Through, Touch-Screen Tablet Renders Interiors in 3D
It has taken from hundreds to thousands of years for architects and designers to perfect the art of translating from two-dimensional images to the three-dimensional world and back again. Augmented-reality technologies like this, however, promise new quantum leaps in matters of months.