*Arbeidsplan i it’s learning

Utprøving av en nettbasert arbeidsplan våren 2013

INNHOLD

Mål, begrunnelser og beskrivelser

1 Verktøyet heter Planlegger.

2 Kompetansemål i faget.

3 Innstillinger for Planleggeren.

4 Kolonne-innstillingene som er gjort på denne planen

5 Sett inn ulike fag.

6 Legg til Tema

7 Legg inn kompetansemål og eventuelle ressurser

8 EKSEMPEL: Innstillinger for et av temaene i planen.

9  En viktig innstilling på Dashbordet.

#

Mål, begrunnelser og beskrivelser:

  • Vi unngår sløsing med papir. Besparelse ligger anslagsvis på 100 kr for hver elev/år.
  • Elevene finner oppdatert informasjon når de trenger det.
  • Elevene bruker Internett mye, og det er derfor naturlig med en klikkbar online plan.
  • Det blir naturlig for elevene å finne all informasjon nettbasert.
  • Særdeles viktig aktuell informasjon kan i tillegg skrives på oppslagstavle i klasserommet.
  • Lærerne jobber mer effektivt (Gjør mindre «unødvendig» arbeid). Kun strengt nødvendig info skrives i planen.
  • Alle elevene har alltid tilgang til all viktig informasjon hvis lærerne publiserer konsekvent.
  • Planen må kunne omarbeides på en enkel måte, være fleksibel. En online plan kan endres daglig om nødvendig.
  • Planen må alltid være tilgjengelig for foreldre og lærerne på klassetrinnet
  • Planen ligger i et felles info-fag for klassetrinnet hvor foreldre har tilgang. (Foreldre har ikke tilgang til de vanlige fagene hvor det foregår vurdering/kommunikasjon).
  • Planen er » klikkbar», deltakerne må kunne finne mer utdypende info, for eksempel læringsmål, bilder, filmer, notater, apps osv. ved å følge lenker (pekere).
  • Planen kan kopieres over til Word og .pdf-format (medfører litt redigeringsarbeid) og kan skrives ut hvis det er nødvendig. (Elever som ønsker det får papirutgave.)
  • Generell informasjon om arbeidsperioden og annet legges i Oppslag på info-fagets Dashbord. Foreldre og andre kan abonnere på disse oppslagene via RSS-mating.

#

1  Verktøyet heter Planlegger.

a) Du setter denne inn i faget via Innstillinger og Fagegenskaper og funksjoner.

image004

b) Kryss av for Planlegger:

image002

#

2  Kompetansemål må legges inn i faget.

Da slipper vi å skrive målene manuelt.
a) Trykk på Kompetansemål og velg fag.

image008

b) Trykk på Finn kompetansemål:

image006

c) Her velger vi Grunnskole og det aktuelle faget. Du må også velge hovedtrinn.

image010

Legg inn kompetansemål i de fagene som skal være med i planen.

#

3  Så til innstillinger for Planleggeren.  

planleggeren

a) Ute til høyre: Trykk på Planleggerinnstillinger. Her setter vi opp titler på kolonnene som skal være i planen.

b) Her ser du hvilke kolonner vi bruker og titlene som er satt inn; FAG, TEMA, Oppgaver i timen, Kompetansemål, Ressurser og Hjemmearbeid.

Blant annet ser du at tittelen «Tema» byttet ut med «FAG» og «Leksjon» er byttet ut med «TEMA».
«Vis på fagside» er de kolonnene vi vil skal vises på fagets Dashbord.
Du kan legge til og fjerne kolonner og lage de titlene du vil ha.

image018

c) Slik ser vår Planlegger ut (øverste del):

planlegger2

#

 4  Her ser du kolonne-innstillingene som er gjort på denne planen:

Se ute til høyre på skjermen: image016

organiserkolonner

Legg merke til forskjellen på innstillinger for Planleggeren og innstillinger for kolonner!
Kolonneorganisering handler om det som skal vises på Dashbordet og rekkefølgen på kolonnene. Du kan dra «Ressurser» så de kommer nedenfor «Hjemmearbeid» for eksempel.

#

5  Nå kan det settes inn ulike fag.

Sett inn nye fag under hverandre. Disse radene blir konstante (ikke slett «FAG»!). Lag en god rekkefølge. I denne planen er rekkefølgen: Skriftlige fag, muntlige fag, praktiske fag og tilvalgsfag; totalt 15 fag.

Så er det å fylle fagene med innhold. Husk å trykke Lagre-knappen der denne finnes!

#

6  Legg til Tema:

Velg «Legg til Tema» (dette heter «Leksjon» i den opprinnelige innstillingen). Trykk Enter-tast. Trykk på Temanavnet og du får opp en arbeidsflate med masse verktøy.

To VIKTIGE ting for at planen skal vises for elevene:

a) Status må være aktiv:

image020

b) Gjeldende tidsrom må settes inn:

image022

#

7  Nå legger vi inn kompetansemål og eventuelle ressurser (linker til innhold):

image024

«Aktivitet» er ikke med i akkurat denne planen, så det punktet bruker vi ikke.

Som ressurs er det veldig vanlig å legge inn en link til et sted/verktøy i it’s learning eller et eksternt nettsted.

Vi skal legge inn en link («Peker«) som en ressurs. Slik legger du til ressursen:

a) Trykk på Ressurs.
image026

b) I neste vindu: Opprett ny ressurs.

Sett inn en tittel. Velg Peker (=Link/Lenke) som Type.
Når du trykker på Opprett ny ressurs, lages det en link.
Denne linken er foreløpig tom!

c) (Rull nedover og) trykk på Lagre.

d) Trykk på linken. Trykk på Rediger opp til høyre for å lime inn adressen til nettstedet du skal linke til. (Rediger linken! )

e) Fyll ut skjemaet. URL med nettadressen. Aktiv: Ja. Åpne i «Nytt vindu».      Og trykk Lagre.

  1. image028

#

EKSEMPEL: Her ser du innstillinger for et av temaene i planen:

 Start og stopp er søndager. Legg merke til at planen er for fire uker i dette temaet.

image030

#

9  En viktig innstilling på Dashbordet.

Du må velge visningstype; lærer eller elev eller gjest:

vis-som

Planen vil vises forskjellig for ulike deltakergruppene. Sjekk dette i visninga på Dashbord og på Planlegger (i venstre meny) for å se hvordan hele planen ser ut for elevene.

Slik ser planen ut på elevens dashbord:

planlegger_dashbord

For å redigere, må du velge Vis som Lærer

(I eksemplet har IKT-ansvarlig på forhånd lagt inn innstillinger for klassetrinnet; punkt 1-5. Lærerne legger inn TEMA i sine FAG.)

#

Falt for fristelsen i å lage en ordsky av innlegget:

Planen

http://www.wordle.net/

###

*»Kvisser» i alle fag!

Jeg har i løpet av det siste året laget 18 «kvisser» (quizzes) på vår skoles LMS (it’s learning) med spørsmål som er ment for alle skolens skolens elever. Kvissene har vært tilgjengelig for elevene i 2-3 uker før de har blitt byttet ut.

Antall spørsmål har vært 8-10 og jeg har vært innom veldig mange tema. Det er et viktig poeng at spørsmålene ikke er for vanskelige, men samtidig at det ikke bare er å gjette vilt. Emner har vært: Lokalkunnskap om skolen og distriktet, dyr/planter, verdensrommet, historie, vitenskap, musikk, kjendiser, filmer, ikt-spørsmål og regnestykker.

Det er ofte lurt å ha en balanse mellom oppgavetypene. Vanlige flervalgsoppgaver med 1 spørsmål og 3 svar-alternativ er standard. Det fungerer godt for alle og man avgir svaret veldig hurtig – det er bare å merke av på den ene radioknappen. Å koble sammen par og sette i rekkefølge er også fine måter å gjøre det på – det kan oppleves som litt mer utfordrende.
Andre muligheter jeg har brukt i denne sammenhengen er «klikkpunkt i bilde». Du setter inn et bilde og definerer et område av bildet som korrekt. Brukeren skal da klikke med musa på riktig område. Eksempel:

«Dette er et bilde av skjermen når jeg gjør et Google-søk på «julegaver». Du må rulle sidelengs for å se hele bildet.
Nå skal du sette musepila på det som er REKLAME og sette Klikkpunktet der:
(Pek med datamusa og trykk ned venstre tast der du mener reklamen er.)

Et av poengene mine i dette oppslaget er å vise hvor enkelt det kan gjøres: Når jeg lager en ny kviss (med f.eks. 8 spørsmål), tar jeg en kopi av den forrige. Jeg kopierer da alle spørsmål og svar, men ikke elevens besvarelser. Så er det å skifte tittel på den nye kvissen og endre aktiv/inaktiv-dato slik at den ene etterfølger den forrige. Kjempesmart å bytte ut spørsmålene med nye, ellers blir det litt for enkelt!
I samme slengen må det nevnes at det er fullt mulig å lage oppgaver/tester/kvisser som skal brukes lenger fram i tid. Kvissen vises først på den datoen som er satt som aktiv uansett.

Jeg velger også at brukeren skal få se fasit etter innlevering. Dessuten er det tillatt med 3 forsøk, hvor det beste forsøket teller! Alt dette for å få til en positiv vinkling på det hele.

Hensikten med kvissene er å øke trafikken på plattformen og å koble noe positivt til skoleoppgavene. En elev som har alt rett får en bitteliten premie. Men ikke uten videre: Elevene må besvare en melding der det står at han har vunnet for å kunne motta premien.

Nedenfor ser vi et eksempel med bare 4 spørsmål – men ikke de aller beste. For vanligvis er det bilder i alle spørsmålene. Og lyd /video er også veldig enkelt å legge inn. Eksemplet nedenfor er laget med POLLDADDY.COM. (Det ser mye finere ut i plattformen.)

En ugjenkjennelig elev. Når er bildet tatt?

Hvilken bygning?

Hva heter landet som har rødt kryss på kartet?

SVAR PÅ 4 SPØRSMÅL!
*
*
*
*

* Gi tilbakemelding med video

Å «rette» stiler

I skoleverket er det tradisjon for å gi elevene spesifikk tilbakemelding på arbeidet de har levert inn. De skal jo vite hvorfor de får akkurat den karakteren – hva det var som manglet på det perfekte resultatet. Og det viktigste er jo at de skal lære noe av tilbakemeldingen. Underveis i skoleåret må eleven flere ganger få tilbake arbeid der vurderinga er gjort på en måte de har nytte av meste gang de skal utføre noe tilsvarende.

Skriveverktøy

Mange steder er det vanlig at elevene leverer sine tekster i en skrive-editor, det vanligste er Microsoft Word. En av fordelene med litt avanserte skriveverktøy er stavekontroll og synonymordbok. Når teksten skal legges i et forum eller er et innlegg i sosiale media, er det ikke dumt om den har blitt godt «vasket» først. Så langt – så greit.

Tilbakemeldinger

Tilbakemeldinger som er vanligst i forhold til skriftlig arbeid er sannsynligvis en kort, skriftlig kommentar med et eller annet hyggelig innhold for å oppmuntre eleven og ønske lykke til videre. Et lite hakk bedre blir det når det er nevnt ting i teksten som eleven har fått til bra og andre ting han kan arbeide mer med videre. I «gamle dager» leverte elevene tekster på papir. Læreren brukte en penn og markerte feilene. I mange tilfeller skrev man også inn positive kommentarer og forslag til forbedringer. Mange lærere har overført dette til vår digitale verden ved å laste ned innleverte digitale tekster og så sette inn merknader i teksten digitalt.  Og så får elevene tilbake en ny versjon av sin egen tekst, «pyntet» med lærerens røde markeringer – akkurat som i gamle dager. Dette er enkelt å få til  i skriveverktøyene til office-programmer som Open Office, hvor skriveverktøyet heter «Writer» og Microsoft Office, hvor skriveverktøyet heter Word. En variant av elevens etterarbeid kunne være at hun jobbet med den redigerte/kommenterte versjonen – gikk inn i teksten og endret den i forhold til lærerens tilbakemeldinger. Så er den klar for innlevering i ny og forbedret utgave.

Skriveprosessen

Vi må ikke unnlate å nevne at i en skriveprosess bør absolutt elevene samarbeide med hverandre. Da må man ha en strukturert rekkefølge på arbeidet,  og mulighet til å legge inn kommentarer til hverandre. dette er ganske vanlig og enkelt å få til i en læringsplattform, f.eks. «it’s learning»,  hvor et slikt element heter «Prosessorientert dokument».

Tilbakemeldinger med video er kanskje ikke så vanlig, men kan gi en ekstra dimensjon i kommunikasjon med elevene (selvsagt!). Det er mange måter å gjøre det på, jeg viser her en av metodene og linker til eksempler og forklaringer fra amerikansk virkelighet:

Skjermopptak som tilbakemelding

Programvaren lar deg gjøre videoopptak mens du kommenterer elevens skrivearbeid. Videoopptaket blir av elevens tekst, og dine markeringer med datamusen er det visuelle hjelpemidlet. Når kommentarene er lagt inn, kan man ganske enkelt la elevene få tilgang til den videoen som er spilt inn. Eleven vil da se sin egen tekst samtidig som hun hører lærerens kommentarer og ser på hva læreren markerer i teksten.

JING PROJECT inneholder et svært brukervennlig og effektivt verktøy til dette.

Fra nettsiden: «The always-ready program that allows you to instantly capture images and videos—then share them with anyone. Jing is a great tool for adding basic visual elements to all of your online conversations.»

Adresse til nedlasting av produktet Jing : http://www.techsmith.com/download/jing/

Her er en kort bruksanvisning for bruk av programmet i tilbakemeldinger til skriftlige elevarbeid:

Finn fram den teksten du vil legge kommentarer inn på. NB. Det kan i prinsippet være hva som helst som du måtte ha på skjermen foran deg. Men gjerne en elevtekst.

1) Når du starter programmet, vises det som en liten «sol» øverst, midt på skjermen.

2) Når du peker på «solen», får du fram 3 alternativ.


3) Vi velger den til venstre, «trådkorset».

4) Du markerer med musa en bit av teksten ved å trykke og dra på skrå nedover;

Det er denne teksten du skal kommentere muntlig og det er det som eleven kommer til å høre.

5) Trykk på «Capture video» for å filme den tekstbiten du har markert.

Capture video

Det telles ned til opptak «Mic on» «4 – 3 – 2 – 1»

6) Når opptak pågår vises et animert rullefelt på hver side:

Musebevegelsene blir filmet, så det er smart å markere ord og vendinger du vil si noe om.

7) Trykk på pause for å stoppe midlertidig. Da kan du se etter flere ting du kan kommentere, eller kanskje du trenger en tenkepause?
På bildet ser du at opptaket kommer til å bli på max. 5 minutter og det er spilt inn 4 sekunder.

Når du er ferdig med kommentarene, må arbeidet ditt lagres og deles med eleven.
8) Trykk på «Finish».

9) Da blir filmen laget, og du får opp spørsmål om filnavn. (TIPS: Bruk oppgave og elevfornavn som navn på filmen.)

LAGRE OG DELE.
Alternativ 1: LAGRE PÅ DATAMASKINEN.

10) Du må også velge «Lagre». Filen blir lagret på datamaskinen. Velg en mappe det er naturlig å lagre i. (Se nedenfor om Screencast.com som et alternativ.)

Du ser at filnavnet blir .swf.

Hvis du vil spille av før du laster opp i en læringsplattform eller annet:
Spill av filen i nettleseren din. Trykk på filen og velg «Åpne i  ->  «Internet Explorer». (Eller en annen nettleser som har støtte for formatet.)

Last opp i it’s learning som en vanlig fil. Eleven vil se filmen når han trykker på ikonet eller filnavnet.

Alternativ 2: DELE MED LINK (URL)
Jeg synes likevel det beste er å laste opp til  Jing ved å velge «Share via Screencast.com». Filmen lastes opp og du får en unik web-adresse (URL) du kan gi eleven i skriveruta i it’s learning eller i en e-postmelding. Når eleven så trykker på linken, starter filmen med tilbakemeldingen.


Eksempler og forklaringer

How to Grade Papers using Google Docs and Jing

Mer om bruk av programmet: