* Om tilbakemelding på skriftlig arbeid

I en skriveprosess (se forklaringer på norsk nettskole og HiB) vil det gjerne være opptil 4-5 faser hvor man fokuserer på ulike ting i hver fase. Skriveprosessen deles da inn inn i mange underpunkt med ulike arbeidsoppgaver. Poenget er at man ikke lager hele teksten først, men jobber med en «bit» av gangen. Og så kan man arrangere ulike former for respons eller tilbakemeldinger i hver fase eller i noen få eller bare den ene. Egenvurdering, respons fra elever, lærer, foreldre, andre … Her praktiserer nok lærere og skoler ganske forskjellig, også ut fra alder. Noen ganger legger man vekt på noen få faser i prosessen, andre ganger er det mer vekt på de ulike små oppgavene man må gjennom for å produsere en tekst med maksimal kvalitet. I løpet av et skoleår vil man vanligvis veksle mellom litt «komprimert» skriving og mer uthalte skriveprosesser med mange faser.
I startfasen er det ofte mest vekt på innhold og sjangerkjennetegn – deretter på struktur. Man lager da for eksempel hovedpunkter for innholdet (tankekart for eksempel) og finner hvilken form det skal være på stoffet for at det skal kommunisere best mulig med leseren. God rekkefølge med begynnelse og avslutning. Etter hvert blir det så arbeid med språk og semantikk, det vil si virkningsfull språkbruk, og til slutt grammatikk, tegnsetting og rettskriving.
Det store spørsmålet er da i hvilken fase det er mest effektivt å ta imot respons. Og hvilken form denne responsen skal ha.

Jeg spurte elevene mine (ungdomsskole) om hvilken form de ville ha på tilbakemeldingene. Vi har brukt bare to former: Video-respons (med Jing) og merknader i Word-teksten. Vi har i tillegg brukt vurderingsskjema med kjennetegn på måloppnåelse sammen med en av de andre to noen ganger.  Jeg begrenset spørsmålene til to faser i skriveprosessen: 1) førsteutkastet – den første «kladden» hvor endel ideer blir prøvd ut og 2) ferdig tekst, altså sluttvurderingen. Her er de foreløpige resultatene. (Dette har jeg tenkt å oppdatere hvis det skulle endre seg.)

1) Tilbakemelding på skriftlig arbeid – kommentarer til førsteutkastet

Hva slags type tilbakemelding synes dere er best i tekster det skal jobbes videre med?


Kommentar:  Overvekt på SCREENCAST som respons på  førsteutkast.

2)  Tilbakemelding på skriftlig arbeid – kommentarer til den ferdige teksten

Hva slags type tilbakemelding synes dere er best på sluttproduktet?

Kommentar:  Overvekt på MERKNADER I TEKSTEN som respons på  andreutkast eller ferdig tekst.

Reklamer

* Gi tilbakemelding med video

Å «rette» stiler

I skoleverket er det tradisjon for å gi elevene spesifikk tilbakemelding på arbeidet de har levert inn. De skal jo vite hvorfor de får akkurat den karakteren – hva det var som manglet på det perfekte resultatet. Og det viktigste er jo at de skal lære noe av tilbakemeldingen. Underveis i skoleåret må eleven flere ganger få tilbake arbeid der vurderinga er gjort på en måte de har nytte av meste gang de skal utføre noe tilsvarende.

Skriveverktøy

Mange steder er det vanlig at elevene leverer sine tekster i en skrive-editor, det vanligste er Microsoft Word. En av fordelene med litt avanserte skriveverktøy er stavekontroll og synonymordbok. Når teksten skal legges i et forum eller er et innlegg i sosiale media, er det ikke dumt om den har blitt godt «vasket» først. Så langt – så greit.

Tilbakemeldinger

Tilbakemeldinger som er vanligst i forhold til skriftlig arbeid er sannsynligvis en kort, skriftlig kommentar med et eller annet hyggelig innhold for å oppmuntre eleven og ønske lykke til videre. Et lite hakk bedre blir det når det er nevnt ting i teksten som eleven har fått til bra og andre ting han kan arbeide mer med videre. I «gamle dager» leverte elevene tekster på papir. Læreren brukte en penn og markerte feilene. I mange tilfeller skrev man også inn positive kommentarer og forslag til forbedringer. Mange lærere har overført dette til vår digitale verden ved å laste ned innleverte digitale tekster og så sette inn merknader i teksten digitalt.  Og så får elevene tilbake en ny versjon av sin egen tekst, «pyntet» med lærerens røde markeringer – akkurat som i gamle dager. Dette er enkelt å få til  i skriveverktøyene til office-programmer som Open Office, hvor skriveverktøyet heter «Writer» og Microsoft Office, hvor skriveverktøyet heter Word. En variant av elevens etterarbeid kunne være at hun jobbet med den redigerte/kommenterte versjonen – gikk inn i teksten og endret den i forhold til lærerens tilbakemeldinger. Så er den klar for innlevering i ny og forbedret utgave.

Skriveprosessen

Vi må ikke unnlate å nevne at i en skriveprosess bør absolutt elevene samarbeide med hverandre. Da må man ha en strukturert rekkefølge på arbeidet,  og mulighet til å legge inn kommentarer til hverandre. dette er ganske vanlig og enkelt å få til i en læringsplattform, f.eks. «it’s learning»,  hvor et slikt element heter «Prosessorientert dokument».

Tilbakemeldinger med video er kanskje ikke så vanlig, men kan gi en ekstra dimensjon i kommunikasjon med elevene (selvsagt!). Det er mange måter å gjøre det på, jeg viser her en av metodene og linker til eksempler og forklaringer fra amerikansk virkelighet:

Skjermopptak som tilbakemelding

Programvaren lar deg gjøre videoopptak mens du kommenterer elevens skrivearbeid. Videoopptaket blir av elevens tekst, og dine markeringer med datamusen er det visuelle hjelpemidlet. Når kommentarene er lagt inn, kan man ganske enkelt la elevene få tilgang til den videoen som er spilt inn. Eleven vil da se sin egen tekst samtidig som hun hører lærerens kommentarer og ser på hva læreren markerer i teksten.

JING PROJECT inneholder et svært brukervennlig og effektivt verktøy til dette.

Fra nettsiden: «The always-ready program that allows you to instantly capture images and videos—then share them with anyone. Jing is a great tool for adding basic visual elements to all of your online conversations.»

Adresse til nedlasting av produktet Jing : http://www.techsmith.com/download/jing/

Her er en kort bruksanvisning for bruk av programmet i tilbakemeldinger til skriftlige elevarbeid:

Finn fram den teksten du vil legge kommentarer inn på. NB. Det kan i prinsippet være hva som helst som du måtte ha på skjermen foran deg. Men gjerne en elevtekst.

1) Når du starter programmet, vises det som en liten «sol» øverst, midt på skjermen.

2) Når du peker på «solen», får du fram 3 alternativ.


3) Vi velger den til venstre, «trådkorset».

4) Du markerer med musa en bit av teksten ved å trykke og dra på skrå nedover;

Det er denne teksten du skal kommentere muntlig og det er det som eleven kommer til å høre.

5) Trykk på «Capture video» for å filme den tekstbiten du har markert.

Capture video

Det telles ned til opptak «Mic on» «4 – 3 – 2 – 1»

6) Når opptak pågår vises et animert rullefelt på hver side:

Musebevegelsene blir filmet, så det er smart å markere ord og vendinger du vil si noe om.

7) Trykk på pause for å stoppe midlertidig. Da kan du se etter flere ting du kan kommentere, eller kanskje du trenger en tenkepause?
På bildet ser du at opptaket kommer til å bli på max. 5 minutter og det er spilt inn 4 sekunder.

Når du er ferdig med kommentarene, må arbeidet ditt lagres og deles med eleven.
8) Trykk på «Finish».

9) Da blir filmen laget, og du får opp spørsmål om filnavn. (TIPS: Bruk oppgave og elevfornavn som navn på filmen.)

LAGRE OG DELE.
Alternativ 1: LAGRE PÅ DATAMASKINEN.

10) Du må også velge «Lagre». Filen blir lagret på datamaskinen. Velg en mappe det er naturlig å lagre i. (Se nedenfor om Screencast.com som et alternativ.)

Du ser at filnavnet blir .swf.

Hvis du vil spille av før du laster opp i en læringsplattform eller annet:
Spill av filen i nettleseren din. Trykk på filen og velg «Åpne i  ->  «Internet Explorer». (Eller en annen nettleser som har støtte for formatet.)

Last opp i it’s learning som en vanlig fil. Eleven vil se filmen når han trykker på ikonet eller filnavnet.

Alternativ 2: DELE MED LINK (URL)
Jeg synes likevel det beste er å laste opp til  Jing ved å velge «Share via Screencast.com». Filmen lastes opp og du får en unik web-adresse (URL) du kan gi eleven i skriveruta i it’s learning eller i en e-postmelding. Når eleven så trykker på linken, starter filmen med tilbakemeldingen.


Eksempler og forklaringer

How to Grade Papers using Google Docs and Jing

Mer om bruk av programmet:

* Spennende matematikk på Mangahigh.com

Våre matematikkelever er blitt gode på Mangahigh. Hvem greide en medalje i dag? Hvor ligger vår skole på rankingen?

Vi har valgt å legge inn alle elevene i 4. til 10. klasse i denne spill-plattformen. Jeg observerer samtidig at det er få andre norske skoler her. Så kanskje lufta går ut av ballongen etter en tid?  Som med alle såkalte lærespill må aktiviteten ha en sammenheng med arbeidet i faget ellers i uka. Hvis ikke mister det fort verdi og interesse. det blir spennende å se hvordan det går framover. Vil alle elevene oppfatte oppgavene som obligatoriske? Er spillene så gode at de alltid kan tilby nye utfordringer til den som allerede har klart høy score?

OPPSTART

Den første jobben går ut på å installere elever inndelt i grupper. Man oppretter nye klasser («Classes») og importerer elevene inn i klassen. Importen kan man gjøre manuelt for en og en elev eller med «Bulk import» der du har elevliste i csv-format. Elevene kjan endre både brukernavn og passord etter innlogging. Jeg har valgt å benevne aldregruppene med det årstallet da de begynte på skolen. Så gruppe «2003» er årets 10.klassinger. Alle elever må delta i en gruppe. Ved import blir det sjekket at det ikke fins flere identer for samme elev.  Her finner du informasjon om hvordan du starter opp.

TO TYPER AKTIVITET

De to typer av aktiviteter er «Games»  eller «Prodigi». I spillene samler du poeng etter hvert som du får oppgaver  i høyere vanskegrad og i større tempo. Du kan oppnå bronse-, sølv-, eller gullmedalje. «Prodigi» er mer en leksjon hvor du jobber med et matematisk tema, med et bestemt læremål. Når oppgaven starter, kan du velge mellom «Teach me» og «Play now». Det geniale med denne typen aktivitet er tilbakemeldingene du får og muligheten til å gå tilbake og se på feilene.

CHALLENGE

Lærer legger inn en eller flere oppgaver som «Challenge» til elevgruppa. Det kan være f.eks. et spill og en Prodigi i det temaet de jobber med på skolen akkurat nå.

LÆRESTOFF

Du finner en god oversikt over lærestoffet. Du kan søke opp aktiviteter for ulike tema/læringsmål og aldersgrupper og koble det til «Challenge».


Her ser du en oversikt over aktuelle spill; «Games». Inntil du oppretter en konto og kan logge inn, kan du bruke en demo-versjon av spillene:


http://www.mangahigh.com/en_gb/games