*Arbeidsplan i it’s learning

Utprøving av en nettbasert arbeidsplan våren 2013

INNHOLD

Mål, begrunnelser og beskrivelser

1 Verktøyet heter Planlegger.

2 Kompetansemål i faget.

3 Innstillinger for Planleggeren.

4 Kolonne-innstillingene som er gjort på denne planen

5 Sett inn ulike fag.

6 Legg til Tema

7 Legg inn kompetansemål og eventuelle ressurser

8 EKSEMPEL: Innstillinger for et av temaene i planen.

9  En viktig innstilling på Dashbordet.

#

Mål, begrunnelser og beskrivelser:

  • Vi unngår sløsing med papir. Besparelse ligger anslagsvis på 100 kr for hver elev/år.
  • Elevene finner oppdatert informasjon når de trenger det.
  • Elevene bruker Internett mye, og det er derfor naturlig med en klikkbar online plan.
  • Det blir naturlig for elevene å finne all informasjon nettbasert.
  • Særdeles viktig aktuell informasjon kan i tillegg skrives på oppslagstavle i klasserommet.
  • Lærerne jobber mer effektivt (Gjør mindre «unødvendig» arbeid). Kun strengt nødvendig info skrives i planen.
  • Alle elevene har alltid tilgang til all viktig informasjon hvis lærerne publiserer konsekvent.
  • Planen må kunne omarbeides på en enkel måte, være fleksibel. En online plan kan endres daglig om nødvendig.
  • Planen må alltid være tilgjengelig for foreldre og lærerne på klassetrinnet
  • Planen ligger i et felles info-fag for klassetrinnet hvor foreldre har tilgang. (Foreldre har ikke tilgang til de vanlige fagene hvor det foregår vurdering/kommunikasjon).
  • Planen er » klikkbar», deltakerne må kunne finne mer utdypende info, for eksempel læringsmål, bilder, filmer, notater, apps osv. ved å følge lenker (pekere).
  • Planen kan kopieres over til Word og .pdf-format (medfører litt redigeringsarbeid) og kan skrives ut hvis det er nødvendig. (Elever som ønsker det får papirutgave.)
  • Generell informasjon om arbeidsperioden og annet legges i Oppslag på info-fagets Dashbord. Foreldre og andre kan abonnere på disse oppslagene via RSS-mating.

#

1  Verktøyet heter Planlegger.

a) Du setter denne inn i faget via Innstillinger og Fagegenskaper og funksjoner.

image004

b) Kryss av for Planlegger:

image002

#

2  Kompetansemål må legges inn i faget.

Da slipper vi å skrive målene manuelt.
a) Trykk på Kompetansemål og velg fag.

image008

b) Trykk på Finn kompetansemål:

image006

c) Her velger vi Grunnskole og det aktuelle faget. Du må også velge hovedtrinn.

image010

Legg inn kompetansemål i de fagene som skal være med i planen.

#

3  Så til innstillinger for Planleggeren.  

planleggeren

a) Ute til høyre: Trykk på Planleggerinnstillinger. Her setter vi opp titler på kolonnene som skal være i planen.

b) Her ser du hvilke kolonner vi bruker og titlene som er satt inn; FAG, TEMA, Oppgaver i timen, Kompetansemål, Ressurser og Hjemmearbeid.

Blant annet ser du at tittelen «Tema» byttet ut med «FAG» og «Leksjon» er byttet ut med «TEMA».
«Vis på fagside» er de kolonnene vi vil skal vises på fagets Dashbord.
Du kan legge til og fjerne kolonner og lage de titlene du vil ha.

image018

c) Slik ser vår Planlegger ut (øverste del):

planlegger2

#

 4  Her ser du kolonne-innstillingene som er gjort på denne planen:

Se ute til høyre på skjermen: image016

organiserkolonner

Legg merke til forskjellen på innstillinger for Planleggeren og innstillinger for kolonner!
Kolonneorganisering handler om det som skal vises på Dashbordet og rekkefølgen på kolonnene. Du kan dra «Ressurser» så de kommer nedenfor «Hjemmearbeid» for eksempel.

#

5  Nå kan det settes inn ulike fag.

Sett inn nye fag under hverandre. Disse radene blir konstante (ikke slett «FAG»!). Lag en god rekkefølge. I denne planen er rekkefølgen: Skriftlige fag, muntlige fag, praktiske fag og tilvalgsfag; totalt 15 fag.

Så er det å fylle fagene med innhold. Husk å trykke Lagre-knappen der denne finnes!

#

6  Legg til Tema:

Velg «Legg til Tema» (dette heter «Leksjon» i den opprinnelige innstillingen). Trykk Enter-tast. Trykk på Temanavnet og du får opp en arbeidsflate med masse verktøy.

To VIKTIGE ting for at planen skal vises for elevene:

a) Status må være aktiv:

image020

b) Gjeldende tidsrom må settes inn:

image022

#

7  Nå legger vi inn kompetansemål og eventuelle ressurser (linker til innhold):

image024

«Aktivitet» er ikke med i akkurat denne planen, så det punktet bruker vi ikke.

Som ressurs er det veldig vanlig å legge inn en link til et sted/verktøy i it’s learning eller et eksternt nettsted.

Vi skal legge inn en link («Peker«) som en ressurs. Slik legger du til ressursen:

a) Trykk på Ressurs.
image026

b) I neste vindu: Opprett ny ressurs.

Sett inn en tittel. Velg Peker (=Link/Lenke) som Type.
Når du trykker på Opprett ny ressurs, lages det en link.
Denne linken er foreløpig tom!

c) (Rull nedover og) trykk på Lagre.

d) Trykk på linken. Trykk på Rediger opp til høyre for å lime inn adressen til nettstedet du skal linke til. (Rediger linken! )

e) Fyll ut skjemaet. URL med nettadressen. Aktiv: Ja. Åpne i «Nytt vindu».      Og trykk Lagre.

  1. image028

#

EKSEMPEL: Her ser du innstillinger for et av temaene i planen:

 Start og stopp er søndager. Legg merke til at planen er for fire uker i dette temaet.

image030

#

9  En viktig innstilling på Dashbordet.

Du må velge visningstype; lærer eller elev eller gjest:

vis-som

Planen vil vises forskjellig for ulike deltakergruppene. Sjekk dette i visninga på Dashbord og på Planlegger (i venstre meny) for å se hvordan hele planen ser ut for elevene.

Slik ser planen ut på elevens dashbord:

planlegger_dashbord

For å redigere, må du velge Vis som Lærer

(I eksemplet har IKT-ansvarlig på forhånd lagt inn innstillinger for klassetrinnet; punkt 1-5. Lærerne legger inn TEMA i sine FAG.)

#

Falt for fristelsen i å lage en ordsky av innlegget:

Planen

http://www.wordle.net/

###

Advertisements

*Digital dømmekraft er nødvendig kompetanse

Her finner du en plan og tips til undervisningsaktiviteter for arbeidet med digital dømmekraft hos elevene. http://digitaldommekraft.no
eller se på punkter for  2. trinn  og 10.trinn. Planen skal være en hjelp for lærere.

Det er 4 områder med 3 mestringsnivå i planen. Se på utdrag fra plan for 7. trinn, Alle er mestringsnivå 1:

7. trinn – Mestringsnivå 1 om CC-lisens       
     Eleven skal vite at:
– dersom man ikke finner lisens knyttet til innhold på Internett, så kan man ikke bruke innholdet
– verk som er merket med copyright-symbol betyr at man må spørre om tillatelse til å bruke innholdet
– det finnes en lisensmetode som kalles Creative Commons, og at man kan finne informasjon på creativecommons.no
7. trinn – Mestringsnivå 1 om TONE
    Eleven skal:
– vite at kildekritikk handler om å vurdere alle elementer på en nettside
– kjenne til at rammeverket TONE kan hjelpe til med å strukturere kildekritikken
– vite at bokstavene i TONE står for troverdig, objektiv, nøyaktig og egnet
– vite at man skal sammenligne flere kilder når man utøver kildekritikk
7. trinn – Mestringsnivå 1 om fildeling
     Eleven vet:
– at man ikke skal videresende epost som kan inneholde skadelig programvare til andre
– at selv om man kan laste ned musikk og filmer fra nett vil dette i de fleste tilfeller være ulovlig (med mindre det er merket med en lisens som tillater dette)
– at man ikke har lov til å dele opphavsbeskyttet materiale (tekst, video, audio) gjennom å laste det opp til eget nettsted eller andre nett-tjenester (f.eks. YouTube)
7. trinn – Mestringsnivå 1 om andres opplysninger
    Eleven vet:
– at man ikke kan publisere bilder av andre uten samtykke
– at aldersgrensen for å gi samtykke er 15 år, er man yngre må foresatte gi samtykke
Digital dømmekraft er en gratis ressurs utviklet av Drammen kommune v/Erik Westrum og evabra.no. Ressursen er ment å være en hjelp for lærer til å undervise i personvern, opphavsrett og kildekritikk.
Se også på saferinternetday.org

*Elevene trives og lærer med IKT

2012-09-23 13.34.51

Kosetimer

Her om dagen hadde noen klasser på ungdomstrinn i oppdrag å lage en presentasjon av samenes historie og kultur. Oppgaven var både i norsk og samfunnsfag. De skulle bruke Internett-kilder og lage en skjerm-presentasjon med tekst, bilder og lyd. Det skulle ikke være framføring (alle – eller nesten alle – pustet lettet ut …).
Så all kunnskapen i temaet måtte vises fram på skjermen. Dermed fikk vi 100 % fokus på en skapende prosess, uten «stresset» med det å måtte stå fram, som altså noen er bekymret for.

Denne typen produksjon krever at det blir endel tekst på skjermen. Utfordringen da blir å velge ut det som er vesentlig. I en muntlig presentasjon med såkalt skjermstøtte bør det jo være svært lite tekst og mest bilder og grafikk for å støtte framlegginga. Det er dermed en annen type arbeidsoppgave.

Freden i klasserommet

Da vi kom igang og alle visste hva de skulle gjøre, senket det seg en fred over klasserommet som det er en stund siden vi observerte! Man skulle vel tro det motsatte ville skje? Her er det fritt fram! En forklaring kan være at elevene har så langt i skoleåret hatt veldig mye arbeid med lærebøker og skrivebøker. Mye bruk av IKT, ja, men ikke med medier som i dette tilfellet.
De koste seg ved å få være kreative. Alle var blide og veldig seriøst opptatt. Det handlet om å lage et fint design. Bruke farger og skrifttyper. Leite etter de beste videoene med Mari Boine og andre. Klippe, lime, flytte, ombrekke tekst/bilder … Redigere (det vil som regel bety å korte ned teksten), prioritere. Dele inn i avsnitt. Lage overskrifter. Få fram stoffet tydelig.

Totalt sett en  veldig fin arbeidsprosess over noen få skoletimer. Arbeidet skulle være enkeltvis, men det var lov å ta imot hjelp.

Introen

Introduksjonen gjorde vi med en presentasjon fra Dammskolen. Elevene så en presentasjon med en strukturert tekst, bilder og en stemme som leste opp innholdet. Den var (selvsagt) innenfor temaet. Du kan se den HER. Det funket fint som en start på temaet og ikke minst som et eksempel på en sammensatt tekst. God struktur, fin bruk av bilder. Innholdet kommer tydelig fram, som jo er det viktigste.

De fleste elevene ønsket å bruke PowerPoint, kanskje mest siden dette er installert på skolens PC-er. Mange brukte Prezi. Her var det nok en liten «bøyg» for noen å få det sammen som de ville. Men kult med dynamikken på skjermen! Noen laget også presentasjonen i Minecraft. Svært få ville bruke Win MovieMaker, som var installert.
Det ble foreslått også andre programmer, men da måtte elevene bruke privat utstyr: Photostory, Evernote, I tillegg den nettbaserte Mindomo, Dette er alle programmer hvor du kan sette inn både tekst, linker, bilder og video.

Arbeidet

Vi la vekt på at innholdet skal være sentralt. Designet var denne gangen underordnet. Stoffet måtte ha en god rekkefølge, man måtte bruke fagord (begreper) – viktig å få  med. Viktig også å bruke sitt eget personlige, naturlige språk. Kildebruk må oppgis, også på dette feltet er det nok også mye å lære. Passelig mengde med bilder (de beste bildene!) og lyd. Hvordan skal man sette inn lyd eller video i PowerPoint og sikre seg at den blir med når PPT-filen flyttes over til en annen enhet? Det enkleste blir å linke til en video på Youtube. (Joda, det går an å integrere en video i PowerPoint.)

Et tips var å ha f.eks. 8 lysbilder eller sjekke om det tar ca 3 minutter å se på hele presentasjonen, da blir det passelig mye!

Læring

Læringsmål i samfunnsfag:
*Samane sin kultur og historie – presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet

Læringsmål i norsk:
*Lage sammensatte tekster – bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
*gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland
*Personvern og opphavsrett – gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster

Vurdering

Uten karakter på design og utforming. Vurdering med karakter på faglig innhold. Her var det vekt på om eleven gjennom presentasjonen viste faglige kunnskaper, innsikt og forståelse. En stor utfordring er selvsagt arbeidskravet som handler om å : «- drøfte forholdet deira til storsamfunnet».  De flinkeste elevene ville skåre på dette spørsmålet. Svakere elever vil slite litt. Men det er en flott samfunnsfaglig oppgave.

Neste gang

Tipper at elevene mer enn gjerne blir med på en liknende oppgave også seinere. Det er artig å være både kunstner, forfatter og redaktør.

* Hvordan oppnå suksess med IKT som et verktøy i klasserommet?

Hva skal til for at IKT gjør læringa bedre i skolen?

Det er gjort flere undersøkelser. Noen av svarene fant vi på regjeringen.no allerede på 1990-tallet:

Tjømeprosjektet.
Lærerne opplevde at IKT fungerte som et verktøy og middel til å gjøre undervisningssituasjonen mer meningsfylt. Økt aktivitet fra elevene, sammenlignet med tradisjonell pedagogikk. IKT-bruk gir økt læringsglede som grunnlag for økt læringsutbytte.  (Jakobsen og Jensen 1998)

Internasjonalt skoleprosjekt
Både elever og lærere mente at IKT i prosjektbasert form gav økt variasjon i forhold til skolevirkelighetens kjedsomme rutiner. Positive følger: økt motivasjon og selvfølelse for elevene, større læreglede. Bedre forståelse av og interesse for det engelske språket. (Granhaug 1997a og 1997b)

Volla skole
Elevene tok mer ansvar for egne handlinger – de gjorde ikke lenger skolearbeid for lærerens skyld, men for sin egen og andres (f.eks. kommunikasjonspartnere).  IKT fremmer fleksibilitet/differensiering som både sterke og svake elever har nytte av. Effekten er spesielt gunstig for »svake elever» som får følelsen av at skolen også angår dem, slik at de ikke så lett resignerer (Granhaug 1997b). Avvekslingseffekten og bruk av tekstbehandling er viktige faktorer.  (Jakobsen og Jensen 1997b).

Norsk Regnesentral
IKT-bruk gjør undervisningen mer spennende for elevene (Aastad og Solheim 1997:9). Fleksibiliteten og differensieringsmulighetene ved IKT-bruk gir økt læringsutbytte (Erstad 1998).

Suksesskriterier for pedagogisk bruk av IKT

  • God tilrettelegging og planlegging av IKT-bruk
  • Økt aktivitet fra elevene, større ansvar – og rom for individuelle læringsprosessen
  • Brukervennlig utforming av programvare, både på innhold og brukergrensesnitt
  • Bruk av Internett
    (regjeringen.no, 1998)

Her er en kommentar hos Mortensrud skole: Mortensrud er InnsIKT VI skole
«På vei mot digitalt kompetente lærere og elever.
Digital kompetanse er i ferd med å bli en livsviktig basisferdighet i vårt samfunn. Dagens barn og unge må tilegne seg denne kompetansen på lik linje med det å kunne lese og regne. Dette er ikke lenger noe man kan velge bort. Heldigvis er elever høyt motivert for å lære seg IKT. Utfordringene for skolen er ikke umotiverte elever eller lærere, men mangel på tid til kompetanseheving, økonomi og teknisk svikt kan bli bremseklosser for utviklingen. Det er en kritisk suksessfaktor at bevilgende myndigheter fortsetter å satse på IKT i skolen, slik at vi henger med i utviklingen.»

I flere år har det vært mye fokus på utstyr og infrastruktur.

For lite utstyr?
Mange lærere klager fortsatt på at de har for lite og til og med for dårlig utstyr til å kunne drive opplæring i og opplæring med IKT. Etter hvert har det imidlertid utkrystallisert seg litt andre problemstillinger. Så «klagekoret»  har nok svekket sin stilling etter hvert. Når det gjelder elevenes tilgjengelighet til IKT-utstyr (som f.eks. datamaskiner) snakker man gjerne om to alternativ for organisering, litt satt på spissen:

  • 1-til-1 (en enhet for hver elev)
  • ikke 1-til-1. (Det vil si: Alt det andre)

Rent teoretisk er det ut fra denne modellen altså et alternativ å ha 1 datamaskin i klasserommet og at alle elevene har et læringsutbytte av den. Vi kan vel fort bli enige om at man må må ha minst en datamaskin.  Men enkelte vil nok lure på om det er mulig å drive noen slags opplæring med veldig lite utstyr. Vi blir lett enige om at det fins en slag «smertegrense» et sted – en nedre grense er det nok sikkert.
Etter hvert som skolen endrer seg, i forhold til teknologiske muligheter og kostnad og ikke minst lærernes kompetanse, vil nok 1-1-løsninger vise seg kostnadseffektive. Det gjøres nå mange forsøk rundt omkring med for eksempel nettbrett og mini-PC-er for å se om dette kan øke læringsutbyttet.

Denne filmen viser oss kanskje framtidas klasserom? Eller viser reklamefilmen at Intel faktisk er på villspor? Hvem ønsker et slikt klasserom? Gjør du?

IKT-kompetanse og klasseledelse
Mitt poeng her er at det er organiseringa og ledelsen i klasserommet som avgjør om utstyret blir brukt eller ikke og om elevene har læringsutbytte. Forskjellen på mange og en er hvor mye datamaskinene kan bli brukt når flere må dele på. Saken koker da ned til at det ikke nødvendigvis er mengden utstyr som gir elevene læringsutbytte, men hvordan undervisninga er organisert og blir ledet. Vi står igjen med 2 faktorer: 1) At læreren vet hvordan utstyret skal brukes og 2) god klasseromsledelse. Så – hva står vi igjen med? Jo: Læreren og – læreren…

Hva kjennetegner lærere som får til god bruk av IKT i undervisningen?

(Her har jeg sett på kilden http://blog.alwaysprepped.com/, 2012)

1) Disse lærerne starter med «hvorfor».  Teknologi for teknologiens skyld er skumle greier. Effektive lærere som bruker teknologi har alltid en grunn for å bruke nye teknologiske verktøy. De vet hvordan det sparer tid, forbedrer læringsutbyttet eller hjelper til med undervisningsplanlegging. De vet akkurat hvorfor de bruker IKT.

2) De har lett for å tilpasse seg. Teknologien er i stadig endring, og et klasserom-miljø vil være drastisk annerledes om 2 år. Det handler om å forstå det store bildet og se framover.

3) De omfavner endringer. De fleste lærere som bruker teknologi i dag er innovatører eller «piloter». Å omfavne (og ikke bekjempe) endringen er nøkkelen. Verden hater forandring, men det er jo det eneste som har brakt fremgang.

4) De deler litt, og deretter deler de litt mer. Teknologi har åpnet døren for samarbeid utover skolens vegger. En lærer i Romania kan nå samarbeide med en lærer i Storbritannia. Kunnskap er makt, men den er er også gratis (og det skal den være). Lærere som liker teknologi deler beste praksis, beste praksis er å dele alt (og det er jo hele  poenget!).

5) De tror på vinn-vinn-vinn-vinn. Teknologi kan ikke fungere ordentlig hvis det ikke er støtte fra administrasjon, foreldre, lærere og studenter. Først og fremst, det fins ingenting verre enn å ha en administrator som ikke setter pris på teknologien. Dernest er det viktig at du viser foreldrene verdien av teknologi. For det tredje, som lærer, må du virkelig tro at det kan påvirke læringsutbyttet. Til slutt (og viktigst), må studentene se verdien! Husk dette, praksislærere!

6) Disse lærerne er ekstremt grundige og tenker to skritt fram. Hvordan kan man presentere ny teknologi på møter om faglig utvikling når du vet at noen lærere ikke liker endring? Jo, da vet vi at gode lærere som bruker teknologi allerede har svarene på alle spørsmålene. De har nemlig konkrete eksempler som viser at de jobber effektivt.

7) De bryr seg, og de viser det aktivt. Lærere som bruker teknologien vanligvis er de som ikke kan sove om natten fordi de er så begeistret for en ide til en leksjon eller en plan. De tenker på alternative måter å få til engasjement blant sine elever. Om kveldene funderer de mye og lurer på hva som lønner seg å gjøre for å inspirere elevene. De bryr seg; de viser aktiv omsorg og de omfavner teknologien. Ikke nødvendigvis fordi det gjør jobben enklere, men fordi det gir dem mulighet til å få større gjennomslagskraft.

(Kilde: http://blog.alwaysprepped.com/, 2012)

Enig/Uenig i noen av mine konklusjoner? Si din mening nedenfor …

* Elevundersøkelsen – om IKT

Les om undersøkelsen HER…

Noen tolkninger av undersøkelsen er kanskje litt overraskende. Noe omskrevet og med mine tolkninger i parentes.

  • 3,7 prosent av elevene har opplevd digital mobbing fra en eller flere lærere (SJOKK!)
  • 3,4 prosent har opplevd digital mobbing fra andre voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller mer (SJOKK!)
  • Færre oppgir at de en sjelden gang har blitt utsatt for digital mobbing. (FINT :-))
  • Flere som ikke i det hele tatt har opplevd digital mobbing. (FINT :-))
  • digital mobbing ikke er like utbredt som «tradisjonell» mobbing. (FINT :-))
  • Gutter oppgir oftere enn jenter at de er digitalt mobbet  (JAVEL …)
  • forekomsten av digital mobbing øker med alderen. Dette gjelder opp til 10. trinn, hvor forekomsten av digital mobbing flater ut og deretter blir redusert. (TJA. Det høres lovende ut men stakkars ofrene i 10.trinn!)

I verste fall kan man i visse tilfelle lure på om svarene og tolkninga er til å stole på. Blir virkelig ca gjennomsnittlig 1 elev pr klasse  (3,7 %) mobbet digitalt av læreren? Det må være lov å antyde at det virker litt usannsynlig. Her må man kanskje se på definisjonen på mobbing som forhåpentligvis er lagt inn i Elevundersøkelsen: «Spredning av ondsinnete meldinger eller bilder.» For å si som elevene: «Serr???»


Noen av spørsmålene elevene fikk i Eleveundersøkelsen 2012:

Spørsmål om digital mobbing

Det er lagt inn to bolker med spørsmål om digital mobbing. Spørsmålene er obligatoriske for alle elever som svarer på undersøkelsen.

  • Hvor ofte har du opplevd at noen av disse personene har brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av deg?
  • Hvor ofte har du brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av andre elever?
  • Hvorfor har du sendt og spredd ondsinnede meldinger om og bilder av andre elever?

Spørsmål om IKT

Det er også lagt inn to nye bolker med tilleggsspørsmål om IKT. Disse er tilgjengelige som tilleggsspørsmål for skoleledere med elever fra og med 8. trinn til og med Vg3.

Spørsmålene er:

I hvilken grad er du enig i følgende utsagn om bruk av digitale verktøy i opplæringen?

  • Jeg lærer mer når vi bruker digitale verktøy i opplæringen.
  • Jeg blir mer motivert for skolearbeid ved å bruke digitale verktøy i undervisningen.
  • Bruk av digitale verktøy gjør det vanskeligere å konsentrere seg om skolearbeidet.
  • Andre elevers bruk av digitale verktøy uroer og hindrer læring.

I hvilken grad er du enig i følgende påstander om nettvett (informasjonskompetanse og digital dømmekraft)?

  • Jeg har fått god opplæring i informasjonsinnhenting (hvordan jeg effektivt kan søke opp og finne relevant informasjon).
  • Skolen har gitt meg god opplæring i kildekritikk (hvordan jeg kan gjøre meg opp en mening om i hvilken grad jeg kan stole på informasjonen som jeg har hentet).
  • Jeg har fått god opplæring i å bruke kildeliste (hvorfor det er et krav om å vise til opphav, og hvordan slike referanser skal skrives).
  • Jeg har fått god opplæring i å bruke sitater.
  • Jeg har fått god opplæring i nettvett på skolen (faren ved å gi fra seg personlig informasjon, og hvordan vise respekt for hverandre på nett).
  • Jeg praktiserer godt nettvett.


Noen konklusjoner gjengis her:

Digital mobbing

I tillegg til å svare på mer overordnede spørsmål om de er blitt mobbet og om hvem som har mobbet dem, har elevene i vår også svart på spørsmål om digital mobbing. Digital mobbing har vi her definert som «opplevelse av at noen bruker Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger eller bilder av en person».

Elevene er ikke spurt hvor ofte de har opplevd digital mobbing spesielt, slik det er gjort på det overordnede spørsmålet om de blir mobbet, så det er vanskelig å sammenligne direkte. Analyser viser likevel at det er overlapp mellom de som oppgir at de blir mobbet på tradisjonelt vis på skolen og de som oppgir at de blir digitalt mobbet. Ca. 35 prosent av elevene som oppgir at de er digitalt mobbet oppgir også å ha blitt mobbet på tradisjonelt vis.

Analysen viser at 4,9 av elevene oppgir at de har opplevd at digital mobbing fra elever fra klassen og 4,6 prosent fra andre elever to til tre ganger i måneden eller mer. 3,7 prosent har opplevd digital mobbing fra en eller flere lærere og 3,4 prosent fra andre voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller mer. 4,6 prosent av elevene oppgir at de har opplevd digital mobbing fra ukjente.

Den store forskjellen mellom digital mobbing og «tradisjonell» mobbing, er at færre oppgir at de en sjelden gang har blitt utsatt for digital mobbing. Dermed er det flere som ikke i det hele tatt har opplevd digital mobbing. Tilsvarende er det færre som er involvert i digital mobbing sett i forhold til «tradisjonell» mobbing. Forskerne skriver i analysen at dette kan tyde på at digital mobbing ikke er like utbredt som «tradisjonell» mobbing.

Gutter oppgir oftere enn jenter at de er digitalt mobbet, og forekomsten av digital mobbing øker med alderen. Dette gjelder opp til 10. trinn, hvor forekomsten av digital mobbing flater ut og deretter blir redusert.

Forskerne har ekskludert svarene fra elever som oppgir at de er digitalt mobbet av alle grupper flere ganger i uken fra analysene. Det er 1,9 prosent av elevene.

* Hei, verden!

Håper mange får nytte av bloggen min.

Bloggen skal handle om IKT med vekt på opplæring i grunnskole o.a. Jeg vil veksle litt mellom å presentere «innovative» ideer, problemstillinger, undervisningsopplegg, oppfinnelser og forklaringer. Artiklene skal være kortfattet og noe av det viktigste innholdet er lenker til kilder som  omhandler det samme.

I en startfase er det vanskelig å si detaljert om hvor bra dette blir og hvilken retning det tar.
Tittelen «Terje 2.0» skriver seg fra en kollega som av og til hilser meg med denne betegnelsen (Jeg er s.k. dataansvarlig på min arbeidsplass.) Noen vil stusse over at navnet likner på «Eva 2.0», som du finner på http://evabra.wordpress.com/ Mye av inspirasjon er nettopp hentet fra denne bloggen.

Alle artikler skal ha bilde, og eieren skal alltid krediteres ved at det linkes til nettsiden hvor bildet er hentet fra.
Viktige kilder er http://evabra.wordpress.com/http://arnek.wordpress.com/http://www.stumbleupon.com/ (der jeg velger ‘science’, ‘Internet’, ‘computers’ osv. som interesseområde) Finn ut mer på http://www.stumbleupon.com/blog

Eksempel fra http://dornob.com/transparent-tv-sleek-clean-see-through-screen-design/

See-Through, Touch-Screen Tablet Renders Interiors in 3D
It has taken from hundreds to thousands of years for architects and designers to perfect the art of translating from two-dimensional images to the three-dimensional world and back again. Augmented-reality technologies like this, however, promise new quantum leaps in matters of months.