Hageavfall

av

Endelig vår i lufta 🐝

Jeg har et lite system for matavfall og hageavfall. Det er 2 tanker; en for ny kompost og en for komposten fra i fjor (mindre tank).

Den store tanken fylles med godsaker gjennom vår, sommer, høst og vinter. Når våren kommer, flytter jeg komposten over til den andre tanken. Den komposterer videre til juni. Da tar jeg ut jorda og bruker den til planter, plen og busker.

Bilde: I denne tanken havner matavfall, oppkuttet hageavfall og strø.

Så er vi i gang igjen. Pinner og kvister for å skape litt luftrom nederst. Legger i max 1/2 matavfall. Bruker kompostkvern forå å få inn mer av det man kaller brunt materiale.

Det «brune» inneholder mye karbon, det «grønne», altså matavfallet,  inneholder mye nitrogen.

Komposten trenger 4 ting for å fungere:

1 – Mikrober av mange typer

2 – Mat til mikrobene (karbon og nitrogen m.m.)

3 – Fuktighet (mikrobene dør uten fuktighet)

4 – Luft (Mikrobene trenger oksygen)

Bilde: Trefjøler nederst, grønt materiale (matavfall), brunt materiale (hageavfall, jord, kompost, sagspon, strø, opprevet kartong).
Bilde: Her er komposten fra forrige år. Den lille tanken har 200 l nesten ferdig kompost som skal tas i bruk i juni. Denne var blitt litt tørr, så jeg tømte oppi endel sukkervann og håper på god aktivitet videre.
Bilde: Rusk og rask, gammel jord fra hagen er gull verdt. Dette inneholder for det meste karbon.
Bilde: Her la jeg på noen spader med kompostjord i fjor. Rabarbraen elsker kompostjorda, så her blir det vel eksplosivt.
Bilde: Kompostjorda siktes med dette apparatet jeg laget med noe sammenskrudd 23×48, hønsenetting og småspiker. Materialet som siktes ut havner i den nye komposten. Akkurat denne ladningen er rester fra i fjor.

Blander i litt kjøpt matjord når jeg legger ut komposten

Bilde: Her skal det bli plen snart.

Fikk du sett videoen jeg laget om å kompostere i januar?

Januar 2024: I dag skal jeg legge i litt matavfall, røre det inn og legge på 1 liter strø. Kulda river i nesen og jeg er litt spent på hva som skjer nedi tanken, etter flere dager rundt minus 10.  Hvordan tror du det fungerte?

Vil du lese flere innlegg om kompostering?

Hensikten med innleggene er å dele erfaring og kunnskap om kompostering.
Søk på ‘kompost’ e.l. øverst i høyre meny eller følg disse linkene:

#8 Kompostering i 15 minus

#7 Kompostering i januar – er det mulig? #5

#6 Kompostering – Del 4 – september og høst

#5 Kompostering, Del 3 – kan det bli noe spiselig?

#4 Prosjekt: Kompost i hytteboden igjennom året

#3 Kompostering, Del 2 – Etter 1 år

#2 Matavfall er ikke søppel

#1 Hvor gjør du av det næringsrike matavfallet?

Vil du vite mer?
Se på spilleliste om kompostering på Youtube:

av

Matavfall er ikke søppel

Kompostering #6

Matavfall er næringsstoffer som ikke ennå er brutt ned og blitt til matjord. For å få til nedbrytning kan man lage kompost.
Matavfall er næringsstoffer som ikke ennå er brutt ned og blitt til matjord. For å få til nedbrytning kan man lage kompost. Denne kompostbeholderen er ikke for varmkompost; det krever mer enn 5 cm isolasjon. Men når frosten biter, hjelper det å legge isolasjon under lokket og en presenning rundt.
Det er metallgitter under, som beskyttelse mot mus. I Trøndelag plasserer vi bingen der det er litt lunt og sola kommer til.
Her blir godsakene til næringsrik jord. Avfallet skal ikke ligge oppå, men blandes inn etter hvert. Det lukter jord med en litt syrlig duft, slik det skal være. Man legger ut matavfall 2-3 ganger i uka, avfallet skal blandes inn. Samtidig observerer man om komposten er for våt eller for tørr.
Noen nyttige redskaper: Til venstre en rake med langt skaft og 3 store tenner. Fin å blande med. Til høyre en såkalt blandestav med bevegelige klaffer. Når du trykker ned, går klaffene sammen. Når du drar opp, går de utover og drar opp jord.
Kompostjord fra i fjor. Blandes i den nye komposten, litt for hver gang. Tilfører mikrober og luft.
Komposten blir bra med passelig mengder oksygen, nitrogen og karbon. Oppkappet og knust kvist og sagflis gir karbon og sørger for en luftig og porøs kompost. Mikrobene trenger oksygen.
Rabarbra liker næringsrik jord. Disse stenglene har kommet opp nå i august. De skal få stå, så næringa går tilbake til rota. Vi har høsta 3 ganger i år, så det får vel holde.
Tomater er takknemlige vekster. Man kan plukke saftige og søte småtomater hver dag. God næring, vann og sol er det som skal til, og det har vi jo her. På bildet ser du busktomater, den er bare 30 cm høy.
Chili.
Artig å prøve seg med chili. Noen er faktisk nesten modne. Planten tar vi inn når det blir kaldt ute.
Dunken for matavfall er gjømt bort – har ingen planer om å bruke den.

LES MER

Viktig for å få til en god kompost

Tilførsel av –

  • nitrogen – fra matvarer minst 2 ganger i uka
  • karbon – fra grønne blader, kvist, tre, papir
  • oksygen – Man må holde komposten luftig

Les også mine tidligere presentasjoner:
Søk på ‘kompost’ øverst i høyre meny eller følg disse linkene:

– Juni 2020 – Hvor gjør du av det næringsrike matavfallet?

– April 2021 – Kompostering, Del 2 – Etter 1 år

– April 2021 – Prosjekt: Kompost i hytteboden igjennom året

Dette fungerte dessverre ikke. Fordi: Man må putte i mat hver uke. Like ofte må det blandes og luftes for å sikre tilgang på oksygen.

– August 2021 – Kompostering, Del 3 – kan det bli noe spiselig?

– September 2021 – Kompostering – Del 4 – september og høst

– Januar 2022 – Kompostering i januar – er det mulig? #5



av

Kompostering i januar – er det mulig? #5

Jeg har skrevet flere innlegg om kompostering i hagen.
Her er de andre artiklene:

Den kaldeste måneden.

I hovedtanken (600 liter) er det lagt inn materiale siden februar 2021.
Tanken skal tømmes februar 2022. Det er endel ferskt materiale på toppen.

Gjennom desember og januar har det vært flere kuldeperioder. Vi opplevde flere kalde dager på rad med minus 10 grader. Det øverste materialet er frosset, og det skulle tilsi at det har vært en dårlig komposteringsprosess.
Kan sammenlikne med hvordan tanken så ut i september:

Komposttanken er nesten full – i september 2021

Etter å ha fylt med matavfall flere ganger hver uke har innholdet ikke økt. Det tyder på at det vært en god prosess.
Det er veldig tilfredsstillende at nesten alt matavfallet er håndert her og ikke levert til renholdsverket!

Isolasjon: En plastsekk med ei lita isolasjonsplate (Glava) plasserte jeg på toppen. Greit med et tau for å ta inn/ut.
La noe mellom plasten og komposten for å sikre at det er luft på toppen.
Tom beholder (200 liter) – skal fylles i februar.

Den tomme beholderen skal fylles med innholdet fra den andre når sola er blitt høyere og det blir færre frostdager. Dermed blir komposten snudd og blandet. Komposten blir klar til bruk i mai, når sesongen starter.

I februar er det det ny start igjen med den største tanken. Starter opp, som vanlig, med gammel kompost, jord og plantemateriale.

Repeterer tips om enkel og god drift fra innlegget jeg skrev i 2020, litt redigert:

  • KOMPOSTBEHOLDEREN
    • Anbefaler 2 tanker slik at du kan tømme over.
    • Ikke sett tanken mot en vegg.
    • Legg en plate eller presenning over hvis det er mye vind om vinteren.
    • Fint med en lun plass der sola kommer til.
    • Tanken bør stå på flatt, jevnt underlag.
  • MATAVFALL
    • Legg i matavfall flere ganger hver uke.
    • Del opp i småbiter; 1 cm er passelig, maks. 5 cm. Bland det gjerne sammen.
    • All slags matrester; grønnsaker, eggeskall, melkeprodukter, brødrester, blomster, blader samt tørkepapirbiter. Rekeskall er bra. Kjøtt/fisk i små biter kan blandes med annet materiale.
  • AVFALL FRA HAGEN
    • Gress og planter, ikke for store mengder av gangen.
      Gress fra plenklipping kan like gjerne legges direkte rund/ved busker og planter. Det hemmer ugrasvekst og tilfører nyttig næring.
    • Blomster (forsiktig med frø fra kjøpte/importerte planter), blader.
    • Kvister fra busker /trær, deles opp i bittesmå biter eller knuses. (Bruk kompostkvern.)
  • KOMPOSTTANKEN
    • Tilstrekkelig med luftesprekker eller hull. Max 1 cm åpning, gjerne 0,5.
    • Sjekk at den er tett nok mot mus, men at det er god lufting både oppe og nede.
    • Kvister eller annet i bunnen er bra for å skape lufting.
    • Kompostmassen kan utvikle varme; det er bra.
  • TILSETTE
    • Sagflis, opphakket bark, ubehandlet/resirkulert kartong i småbiter (eggekartong).
  • IKKE LEGG I KOMPOSTEN
    • Kjøttbein, større fiskebein
    • Røtter eller frø av ugras.
    • Lange kvister
    • Metall, plast, glass, gummi osv.
  • ARBEID
    • Legg oppi matavfall minst 2 ganger pr. uke.Sjekk tilførsel av luft.
    • Rør i massen av og til.
    • Ha i saglis, oppkuttet kvist/bark/kartong e.l. hver uke.
  • PROBLEMER (ikke farlig, men utrivelig)
    • Fluer, fluelarver – komposten er for våt. Løsning: Sagflis og trematerialer balanserer fuktigheten.
    • Maur – komposten er for tørr. Løsning: Ha oppi 1/2 bøtte vann.
    • Dårlig lukt – komposten er for tett og fuktig, for lite luft.
    • Smådyr. Løsning: Strø med hvitløkspepper, cayennepepper. Sjekk at tanken er tett mot bakken.

Bruk kompostkvern! Noe som dette:

Kompostkvern

youtube.com/watch?v=861Zj9XWVjI

Best i test 2021: https://www.bestitestguiden.com/tester-pa-beste/kompostkvern.html


av

Kompostering – Del 4 – september og høst

Kompostering er et spennende prosjekt. Man får innsikt i natur, fysikk og kjemi. Ved å knytte sammen ideer fra andre med egne erfaringer øker kunnskapen betraktelig.
Mange sier at kompostering er vanskelig. Jeg sier at det ikke trenger å være det. Det spørs hva du ønsker å gjøre ut av det. Fortsatt er jo det aller viktigste å fjerne matavfall på en miljøvennlig måte.
For mange av oss i Midt-Norge er det vesentlig å unngå at matavfallet går opp i røyk (les: CO2) på forbrenningsanlegget på Tiller i Trondheim. Dette anlegget er den desidert største produsenten av CO2 i området.

I Trondheim kommune blander forbrukerne matavfallet med restavfallet. Så hentes dette og havner på forbrenningsanlegget. Det er ikke kildesortering av matavfall, som i mange andre kommuner.

Nå er det blitt september og høst.

I kompostdunken min tilføres det jevnlig godsaker fra kjøkkenet; altså matavfall og brukt tørkepapir o.l.
I fjor ble det FOR LITE kompost, så jeg ville øke det i år. Da jeg skar ned noen trær (lønn) nede i hagen, passet jeg på å sortere materialet i ved og kompostmateriale. Kompostkverna kom i gang, og det ble 3 store poser med knust materiale av greiner/kvister/blader. Jeg gjorde likedan også med annet «avfall» fra trær, busker og plen. Jeg tipper det ble minst 200 liter med materiale.

Disse posene har jeg etterpå brukt for å fylle på kompostdunken og blande med matavfall. Det ble mer enn nok, så jeg måtte rett og slett fordele det utover ukene ila. juli/august/september. Nå er posene tomme og tanken ganske full. Jeg ser for meg at materiale fra hagen blandet med matavfall gir en perfekt miks. Jeg har brukt en spade og blandet materialet cirka hver uke. Matavfall legges i cirka annenhver dag.

På bildet ser du en nesten full dunk. Jeg observerer at innholdet har sunket sammen hver jeg åpner den.

Nesten full kompostbinge. Øverst ligger litt knust hageavfall.

God vekst med kompostjord.

Dette her var i fjor noe jeg vil kalle «pingle-rabarbra. I år fikk de kompostjord og er blitt temmelig kraftige.
Begynner vel å bli litt kaldt for tomatene?
Alltid frisk persille.

Artig med termometer

Vi vet jo at temperaturen inne i en kompost kan komme opp i 70 grader. Nå var det ikke meningen å delta i denne «konkurransen», men bare sjekke forholdene her hos meg. Jeg håpet at det var varmere inni enn utenpå …

Utetemperatur er 13,5 grader

I komposten måler jeg 32,0 grader etter et par timer.

Slik monterte jeg termometeret:
Jeg gravde et stykke ned i komposten, puttet måleren inn til midten og fylte tilbake.
Så la jeg apparatet oppå dunken.

FLERE INNLEGG OM KOMPOSTERING:

av

Kompostering, Del 3 – kan det bli noe spiselig?

I de to forrige oppslagene om kompostering skrev jeg litt om erfaringer med å starte opp en kompost og hva man bør passe på underveis.

Vi må ha i bakhodet hvorfor man driver med kompostering: Det er for å bli kvitt matavfall på en miljøvennlig måte. Resten er bonus!

Tidligere innlegg om temaet

Juni 2020: Hvor gjør du av det næringsrike matavfallet?

April 2021: Kompostering, Del 2 – Etter 1 år

Startet med kompostering i 2020

  • Februar 2020
    Startet en ny kompostbinge. Den ble «matet» og stelt med i 12 måneder. (Binge nr. 1.)
  • Februar 2021
    Flyttet innholdet i kompostbinge nr. 1 over i en annen, litt mindre binge nr. 2.
  • Februar 2021
    Binge nr. 1 klargjort til nytt innhold, med litt gammel kompost blandet med ny jord og noen visne planter.
  • Mai/juni 2021
    Kompostbinge nr 2 ble tømt. Den besto da av svært næringsrik, svart jord. Nesten alt innholdet var brutt ned.
  • Så var det å ta i bruk jorda. Siden jeg aldri har gjort dette før, var jeg usikker på hvordan jeg kunne gå videre og utnytte denne gode jorda best mulig.

Pallekarmer
Jeg kjøpte noen pallekarmer med plastbunn. Nederst i kassene la jeg noen fjøler for dreneringens skyld før jeg fylte på et par bøtter kompost. Oppå komposten la jeg et lag jord som jeg hadde kjøpt på gartneri.
– Men hva kan man dyrke i slike kasser?

Sår frø i juni
Jeg fikk tak i endel ulike frø. Sådde dem og ventet deretter spent på resultater. Med ikke så høye forventninger.
Alle vet jo at det lønner seg å så inne – og deretter sette ut småplantene når været og jorda er varm nok.
Dessverre var jeg alt for seint ute, så her ble det altå såing utendørs i begynnelsen av juni i stedet.Det var uaktuelt å lage drivhus eller kle med plast/duk eller gjøre tilsvarende tricks.

– Skal tro om det blir noe spiselig?

Her er noen bilder av resultater.
Persillen og noen andre urter ble en suksess, brukes i maten hver dag!
Noen blomsterplanter ble veldig kraftige, vakre og fine.
Noe kompostjord havnet i diverse blomsterpotter og andre steder og gjorde stor nytte der – se på bilder:

Tomater – sådd i juni …
Jaja – tomatblomstene er jo vakre, nå i august.
Men det blir vel ikke mye tomatsuppe av dette 😉
Persillen trives utmerket

Vi trenger mer kompostjord. Årets produksjon ble for liten. Så nå har jeg passet på å legge i mer av knuste kvister etter klipping av busker og trær. Er også blitt mindre redd for å legge ut rester etter middagsmat; for eksempel pasta og melkeprodukter og små mengder rester etter fiskemiddag.

Rabarbraen fikk et nytt liv.

Nysådd gras får vokse i fred. I Trøndelag var det tørke i juni/juli og vi hadde plaskeregn i august.

Årets kompostbinge er nesten full, og ennå er vi bare kommet til august.
Men den øker ikke, selv om den blir matet flere ganger i uka.
På grunn av kutt fra greiner har den lett for å tørke ut, så jeg hiver oppi en halv bøtte vann når jeg merker det. Jeg snur og blander komposten av og til (hver uke?) og vurderer tilstanden.
Treverket bidrar til å opprettholde mengden av karbon. Karbon er nødvendig for å få til en god prosess. Porøs emballasje-kartong og eggekartong gjør samme nytten.

Binge nr 1 i august 2021. (Skal stå til februar 2022)
Knuste greiner og blader, foreløpig «til overs». Skal fylles i komposten med tiden.
Dette ble til 3 poser med kompostmateriale pluss noen vedpinner.
Bingen er klar for nytt materiale. Godsakene fra Binge nr 1 skal over i denne i februar neste år (2022).
av

Kompostering, Del 2 – Etter 1 år

På et annet sted kan du lese om forsøket med kompostering jeg startet opp med i februar 2020.

Slik så komposten ut i februar 2020.

Innholdet i denne tanken er nå flyttet over til en ny og mindre (ca 200 liter).
Det er nå startet opp ny kompostering i denne beholderen. Fra før var det jo litt gammel kompost. Jeg har hatt oppi litt kartong, plantemateriale og plantejord (fra butikken).

Bilde 1
Ny kompost
Bilde 2
Ny kompost: Kartong, plantemateriale, jord, gammel kompost.

Slik gikk det igjennom 2020 og fram til april 2021:

Komposttanken er for kald-kompostering. Det vil si at den ikke var isolert, og den sto utendørs. Det er kun ett lag svart plast med små huller i. Vi holder til i et område som kan ha kalde vintre, men også litt sol noen dager igjennom vinteren. Derfor var tanken plassert ved en vegg.
Jeg bøyde en plastplate halvveis rundt. Hadde på en presenning når det blåste veldig kaldt. La på en pose med noe varmeisolerende oppå komposten, under lokket. Og så var den plassert mot sørøst, så sola fikk litt tak når den var framme.

Jeg matet komposten med grønnsak-avfall, sagflis og plantejord jevnlig. Avfall la jeg i flere ganger i uka, mens jord og flis kom sjeldnere. Å snu på komposten er viktig for å blande, men enda viktigere for å tilføre luft. Noen ganger måtte jeg vanne – det ble for tørt.

Den kritiske leser vil sannsynligvis lure på om ikke hele greia frøs og at komposteringsprossen dermed stoppet opp? Når det er mange dager med 10 minus fryser vel det meste?

Dette ble ikke noe problem. Jeg observerte at den øverste centimeteren frøs til noen ganger. Men når sola igjen tittet fram og jeg snudde og vendte litt på stoffet, så gikk det helt fint. Det var frossent kun helt øverst. Nederst i komposten var det godt og varmt.

Hva med sultne dyr om vinteren? Ja, det var et tilfelle hvor musene var innom og forsynte seg av godsakene.

Jeg fikk stoppet dem ved å legge grus på begge sidene av tanken der de hadde gravd seg inn. De hadde faktisk gravd tunnel under veggen på tanken. Har ikke sett spor av mus etter dette.
Seinere har jeg sjekket for tips om løsninger. Kjøpte en boks med cayennepepper. Fra nå av strør jeg litt rundt inni tanken av og til.

Spor etter mus …

Nå er vi i april 2021. Tanken er tømt og fått ny start og godsakene er flyttet over i en ny og mindre beholder (200 liter).
Det skal få ligge i fred noen måneder, før jeg tar denne særdeles næringsrike jorda i bruk.

Gammel kompost i ny tank – ferdig om noen måneder
Gammel kompost – må kanskje vannes av og til

Nå er jeg også i gang med et forsøk hvor komposteringa gjøres innendørs og hvor det blir bare sporadisk tilførsel av materiale. Se etter siden «Kompostering inne».

Er du ikke i gang med kompostering?
Det er ikke så vanskelig. Lær noen enkle grunnprinsipper, så har du din egen jordfabrikk – og du blir kvitt avfall på en reinslig og nyttig måte!

En squash inneholder 96% vann. Hvilken metode er best for å bli kvitt grønnsaken når den ikke lenger er spiselig?
Brenne den? Kaste den i skogen? Legge den i komposten? Legg inn din stemme nedenfor!

Bilde fra https://www.dreamstime.com
av

Hvor gjør du av det næringsrike matavfallet?

Etter at jeg kom i gang med kompostering av matavfall lurer jeg på hvorfor jeg ikke begynte for lenge siden.

Det er jo ganske enkelt, men det betyr så mye.

Jeg har fått vite at brenning av matavfall, sammen med annet søppel, produserer enorme mengder CO2. Hvorfor kan vi ikke heller kompostere og dermed binde CO2 i stedet for å slippe det ut? Hvorfor må jeg putte det i plastposer, noe som gjør at det pga. oksygenmangel ligger og stinker i sommervarmen og utvikler metan, en drivhusgass som vi heller ikke ønsker oss?

Kommunen ønsker at vi skal redusere avfallsmengden (antar jeg), men viljen og innsatsen er langt unna det som kunne gjort en forskjell. Eller er det jeg som har misforstått noe? Er forklaringen at noen mener at kompostering vanskelig? Blir effekten av forbrenningsanlegget dårligere hvis vi komposterer i stedet for å brenne matafallet?

Nok om det. Jeg startet et eksperiment våren 2020, etter at snøen var gått. Jeg kjøpte en plastboks med huller til lufting og tenkte at jeg ikke skulle la det være uprøvd. Hadde ikke store forhåpninger, men det irriterer meg litt at jeg skal tvinges til å brenne det som egentlig skulle gått tilbake til jorda.

Fin blanding av blomster, gras, eggeskall, tørkepapirbiter grønnsakrester …
Smale riller på <1 cm, god kontakt mot marka

Bilde 1: Riller med 0,5 cm åpning. God kontakt mot marka.
Bilde 2: Fin blanding av blomster, gras, eggeskall, tørkepapirbiter grønnsakrester …

Jeg sjekket noen kilder på nettet og fant mye bra informasjon. Ved å lese gjennom 2-3-4 artikler fikk jeg en viss forståelse av hovedprinsippene i kompostering.

Målet med prosjektet var å bli kvitt matavfallet selv, uten at det skal kreve masse arbeid. Det er det hele! Jeg tenkte at hvis den blir full, må jeg tømme den.  – Javel!
Jeg kjøpte en plastbeholder med lufting og fant en plass der sola  av og til kan treffe beholderen (mot (sør/vest), mot en vegg og at det ikke for mye vind. La en presenning over da det blåste kuldegrader fra alle kanter.

Prinsippene er enkle:

 

  • MATAVFALL
    • Legg i matavfall flere ganger hver uke.
    • Del opp i småbiter; 1 cm er passelig, men ikke større biter enn 5 cm. Bland det gjerne sammen.
    • Grønnsakrester, eggeskall, tørkepapirbiter, blomster, blader, alle slags matrester uten fisk/kjøtt. Rekeskall er bra.
  • AVFALL FRA HAGEN
    • Gress og planter, ikke for store mengder av gangen.
    • Blomster, blader.
    • Kvister (del opp i bittesmå biter)
  • BOKSEN
    • Tilstrekkelig med luftesprekker eller hull. Max 1 cm åpning, gjerne 0,5.
    • Sjekk at den er tett nok mot mus, men at det er god lufting både oppe og nede.
    • Kvister eller annet i bunnen er bra for å skape lufting i bunnen.
    • Kompostmassen kan utvikle varme; det er bra.
  • TILSETTE
    • Sagflis. sagmugg, opphakket bark hver uke.
      Komposten blir bedre med en god blanding av karbon og nitrogen.
  • IKKE LEGG I KOMPOSTEN
    • Ikke fisk- og kjøttavfall.
    • Ikke røtter eller frø av ugras.
    • Ikke lange kvister (< 1 cm)
    • Ikke metall, plast, glass, gummi osv.
  • ARBEID
    • Sjekk tilførsel av luft.
    • Bland/snu massen av og til.
    • Ha i saglis, oppkuttet kvist/bark e.l. hver uke.
  • PROBLEMER (ikke farlig, men utrivelig)
    • Fluer
    • Fluelarver
    • Maur
    • Dårlig lukt
  • ÅRSAK TIL PROBLEMER
    • komposten er for tørr (maur)
    • komposten er for våt (fluer)
    • komposten er for tett og fuktig (dårlig lukt; det råtner)
  • LØSNING
    Sagflis og trematerialer balanserer fuktigheten. Strø på hver uke.
    Ikke for mye gras eller ting som klumper seg sammen; sørg for tilgang av luft.
    Hold komposten lun og luftig.