Kompostering

av

Endelig vår i lufta 🐝

Jeg har et lite system for matavfall og hageavfall. Det er 2 tanker; en for ny kompost og en for komposten fra i fjor (mindre tank).

Den store tanken fylles med godsaker gjennom vår, sommer, høst og vinter. Når våren kommer, flytter jeg komposten over til den andre tanken. Den komposterer videre til juni. Da tar jeg ut jorda og bruker den til planter, plen og busker.

Bilde: I denne tanken havner matavfall, oppkuttet hageavfall og strø.

Så er vi i gang igjen. Pinner og kvister for å skape litt luftrom nederst. Legger i max 1/2 matavfall. Bruker kompostkvern forå å få inn mer av det man kaller brunt materiale.

Det «brune» inneholder mye karbon, det «grønne», altså matavfallet,  inneholder mye nitrogen.

Komposten trenger 4 ting for å fungere:

1 – Mikrober av mange typer

2 – Mat til mikrobene (karbon og nitrogen m.m.)

3 – Fuktighet (mikrobene dør uten fuktighet)

4 – Luft (Mikrobene trenger oksygen)

Bilde: Trefjøler nederst, grønt materiale (matavfall), brunt materiale (hageavfall, jord, kompost, sagspon, strø, opprevet kartong).
Bilde: Her er komposten fra forrige år. Den lille tanken har 200 l nesten ferdig kompost som skal tas i bruk i juni. Denne var blitt litt tørr, så jeg tømte oppi endel sukkervann og håper på god aktivitet videre.
Bilde: Rusk og rask, gammel jord fra hagen er gull verdt. Dette inneholder for det meste karbon.
Bilde: Her la jeg på noen spader med kompostjord i fjor. Rabarbraen elsker kompostjorda, så her blir det vel eksplosivt.
Bilde: Kompostjorda siktes med dette apparatet jeg laget med noe sammenskrudd 23×48, hønsenetting og småspiker. Materialet som siktes ut havner i den nye komposten. Akkurat denne ladningen er rester fra i fjor.

Blander i litt kjøpt matjord når jeg legger ut komposten

Bilde: Her skal det bli plen snart.

Fikk du sett videoen jeg laget om å kompostere i januar?

Januar 2024: I dag skal jeg legge i litt matavfall, røre det inn og legge på 1 liter strø. Kulda river i nesen og jeg er litt spent på hva som skjer nedi tanken, etter flere dager rundt minus 10.  Hvordan tror du det fungerte?

Vil du lese flere innlegg om kompostering?

Hensikten med innleggene er å dele erfaring og kunnskap om kompostering.
Søk på ‘kompost’ e.l. øverst i høyre meny eller følg disse linkene:

#8 Kompostering i 15 minus

#7 Kompostering i januar – er det mulig? #5

#6 Kompostering – Del 4 – september og høst

#5 Kompostering, Del 3 – kan det bli noe spiselig?

#4 Prosjekt: Kompost i hytteboden igjennom året

#3 Kompostering, Del 2 – Etter 1 år

#2 Matavfall er ikke søppel

#1 Hvor gjør du av det næringsrike matavfallet?

Vil du vite mer?
Se på spilleliste om kompostering på Youtube:

av

Matavfall er ikke søppel

Kompostering #6

Matavfall er næringsstoffer som ikke ennå er brutt ned og blitt til matjord. For å få til nedbrytning kan man lage kompost.
Matavfall er næringsstoffer som ikke ennå er brutt ned og blitt til matjord. For å få til nedbrytning kan man lage kompost. Denne kompostbeholderen er ikke for varmkompost; det krever mer enn 5 cm isolasjon. Men når frosten biter, hjelper det å legge isolasjon under lokket og en presenning rundt.
Det er metallgitter under, som beskyttelse mot mus. I Trøndelag plasserer vi bingen der det er litt lunt og sola kommer til.
Her blir godsakene til næringsrik jord. Avfallet skal ikke ligge oppå, men blandes inn etter hvert. Det lukter jord med en litt syrlig duft, slik det skal være. Man legger ut matavfall 2-3 ganger i uka, avfallet skal blandes inn. Samtidig observerer man om komposten er for våt eller for tørr.
Noen nyttige redskaper: Til venstre en rake med langt skaft og 3 store tenner. Fin å blande med. Til høyre en såkalt blandestav med bevegelige klaffer. Når du trykker ned, går klaffene sammen. Når du drar opp, går de utover og drar opp jord.
Kompostjord fra i fjor. Blandes i den nye komposten, litt for hver gang. Tilfører mikrober og luft.
Komposten blir bra med passelig mengder oksygen, nitrogen og karbon. Oppkappet og knust kvist og sagflis gir karbon og sørger for en luftig og porøs kompost. Mikrobene trenger oksygen.
Rabarbra liker næringsrik jord. Disse stenglene har kommet opp nå i august. De skal få stå, så næringa går tilbake til rota. Vi har høsta 3 ganger i år, så det får vel holde.
Tomater er takknemlige vekster. Man kan plukke saftige og søte småtomater hver dag. God næring, vann og sol er det som skal til, og det har vi jo her. På bildet ser du busktomater, den er bare 30 cm høy.
Chili.
Artig å prøve seg med chili. Noen er faktisk nesten modne. Planten tar vi inn når det blir kaldt ute.
Dunken for matavfall er gjømt bort – har ingen planer om å bruke den.

LES MER

Viktig for å få til en god kompost

Tilførsel av –

  • nitrogen – fra matvarer minst 2 ganger i uka
  • karbon – fra grønne blader, kvist, tre, papir
  • oksygen – Man må holde komposten luftig

Les også mine tidligere presentasjoner:
Søk på ‘kompost’ øverst i høyre meny eller følg disse linkene:

– Juni 2020 – Hvor gjør du av det næringsrike matavfallet?

– April 2021 – Kompostering, Del 2 – Etter 1 år

– April 2021 – Prosjekt: Kompost i hytteboden igjennom året

Dette fungerte dessverre ikke. Fordi: Man må putte i mat hver uke. Like ofte må det blandes og luftes for å sikre tilgang på oksygen.

– August 2021 – Kompostering, Del 3 – kan det bli noe spiselig?

– September 2021 – Kompostering – Del 4 – september og høst

– Januar 2022 – Kompostering i januar – er det mulig? #5